Ukesoppdatering og tips til ruteplanlegger for løping/gange/sykling

Ukesoppdatering og tips til ruteplanlegger for løping/gange/sykling

Det er mandag og jeg kan starte uken med en lettelse. En lettelse over at jeg har tatt valget om å undersøke muligheten til å gjøre noe mer med søm, nemlig å se på muligheten for å starte mitt eget klesmerke. Vi er bare på idestadiet, så ikke forvent så mye med det første, men det er deilig å ha dette klart for både deg og meg.

Uansett, klær eller ei. Det er mandag og det betyr oppdatering av uken som har vært og uken som kommer. For selv om det føles litt nyttesløst å skrive alt dette nå, for ting går nemlig veldig bra, så vet jeg at jeg må fortsette å oppdatere mat og trening for å være ærlig med meg selv når ting ikke går så bra 😉

Sist uke fullførte vi alle treningsøktene, og hvor vi på lørdag løp 12km. Jeg hadde grudd meg til denne turen, men været var fantastisk og formen langt bedre enn hva jeg trodde. Dermed ble det en utrolig fin tur, selv om det både var tungt og at minusgradene gjorde det vanskelig å puste skikkelig.

Mange har spurt meg hvor jeg løper, hvilken rute jeg tar og hvordan jeg klarer å planlegge akkurat mengde kilometer. Til dette bruker jeg iform sin ruteplanlagger som du finner her. Den er helt gratis, og den er enkel å bruke. Du bare zoomer inn til startstedet ditt, krysser av boksen «Tilpass rute til veier og stier» og klikker deg videre på ruten du planlegger. Da får du opp lengden og høydeprofil, men også fart og kalorier dersom du legger inn relevant tilleggsinformasjon. Den kan være litt tricky å bruke noen ganger, da den av og til insisterer på omveier fremfor den mest fornuftige. Da huker jeg bare av «Tilpass rute til veier og stier» og klikker manuelt til jeg har passert det området den velger feil, og så fortsetter som normalt.

Når det kommer til mat så skrev jeg sist uke at jeg og raske karbohydrater ikke kan være venner. Denne uken har jeg derfor unngått alt dette, og på magisk vis forsvant all sult, søtsug og andre usunne matønsker etter bare to dager. Det er sikkert 99% placebo som kommer av et ønske om at dette skal fungere, men uansett hva det er så fungerer det for meg 😉

I tillegg skulle jeg gå frem og tilbake til jobb, noe jeg klarte (og fortsatt klarer) alle dager foruten fredag. På fredag klarte jeg nemlig å forsove meg, og for å rekke jobben klokken 07.30 så fikk jeg A til å kjøre meg.

Alt dette har gjort sitt utslag på vekten, og et ganske kraftig utslag egentlig. Nå har ikke jeg offisiell veiedag før på onsdag (jeg liker å ha noen dagers skille fra helgen…), men jeg veier meg hver dag for å ha kontroll. Uansett så vet jeg ikke om jeg bør skrive hvor mye eller hvor lite jeg har gått ned. Jeg er mann, 190 høy og jeg løper flere kilometer i uka, og derfor er min vektnedgang ikke representativ for veldig mange dere ute. Jeg vet derfor ikke om det er så lurt å promotere min vektnedgang uke for uke. For jeg vil ikke at noen skal komme over bloggen min i jakten på en mindre kropp og bruke min vektnedgang som en rettesnor på hva de selv kan klare. Jeg tror derfor at jeg heller oppdaterer om… Skal vi si 10kg? Og så driter vi i antall uker det tok og lar heller bilder motivere?

Lik bragelius på facebook
Instagram: bragelius
Snapchat: bragelius

Starte mitt eget klesmerke?

Starte mitt eget klesmerke?

Som du vet så skulle jeg en gang bli designer. Jeg trodde hele verden ventet på meg, og hvor jeg drømte om fantasifulle kreasjoner som verden aldri hadde sett og som ville plassere mitt navn sammen med de store. Men som du vet gikk ikke planen slik, og i stedet startet jeg på jus og jobber i dag som politiadvokat.

Som politiadvokat har jeg en jobb som betaler godt, gir meg spennende utfordringer og som jeg trives godt i. Det siste året har det derimot dukket opp en liten flamme som jeg ikke klarer å slukke. For uansett hvor fornuftig jeg prøver å være så klarer jeg ikke å slutte å tenke på hva som kunne ha vært dersom jeg hadde tenkt annerledes. For hva om jeg hadde startet i det små? Hva om jeg hadde tenkt på forbrukermarkedet, fremfor catwalken i Paris? Hva om jeg hadde hadde sluttet å tenke haute couture og heller startet mitt eget lille klesmerke?

For som en enten/eller-person så døde alle kreative planer ut sammen med drømmen om å bli den neste store designeren. Men jo mer jeg tenker på det så er det jo aldri for sent å satse. Så etter mye om om men så har jeg kommet frem til at jeg skal undersøke muligheten for å starte mitt eget klesmerke. Jeg har allerede gjort mengder med research, men fortsatt venter mengder med research. For jeg har ikke tenkt å gjøre noe halvhjertet. Jeg har heller ikke tenkt å slutte jobben min, for det ville vært galskap. Men jeg har tenkt å gå fra å være sy-brage til designer-brage.

Akkurat hvor jeg skal få pengene fra er en bekymring jeg tar senere, for det nytter ikke å finne penger fra et magisk sted basert på en drøm. For før jeg setter liv, helse og hus i fare, eller tror at investorer kommer løpende så må jeg vite hvor jeg vil, hva jeg skal satse på og hvem målgruppen min er.

Så hva tenker du? Er jeg helt på bærtur eller bør jeg hoppe i det?

Lik bragelius på facebook
Instagram: bragelius
Snapchat: bragelius

Hva Chanel-jakken har lært meg for fremtiden

Hva Chanel-jakken har lært meg for fremtiden

Jeg trodde jeg skulle bli ferdig med chanel-jakken denne uken, men siden den håndsys så tar ting så mye lengre tid enn jeg har hadde forespeilet meg. Til tross for denne tiden, så har jeg lært utrolig mye og prosjektet har vært utrolig gøy. Den viktigste tingen jeg har lært er derimot ikke håndsøm, det kunne jeg fra før, men heller at neste jakke vil ha mindre håndsøm. For selv om målet har vært en egen haute couture-jakke, så innser jeg at veldig mye av metodene kan gjøres raskere, uten at det vil gå på kompromi med verken passform, utseende eller kvalitet. Haute couture-metoder er luksus, men ikke nødvendig for resultatet.

Jeg har likevel elsket arbeidet, og i noen få øyeblikk har jeg drømt meg bort og følt at jeg har vært en del av Chanel-huset. Tingen er bare det at skal jeg fylle garderoben min med mitt eget design, så kan jeg ikke bruke månedsvis på et plagg bare fordi haute couture lyder bra. For moderne hjelpemidler har for lengst inntatt moteverdenen, og skal man overleve uten at man heter Chanel, Dior, YSL osv, så må man ta i bruk disse. Jeg har derfor brukt mye tid på research på teknikker, og så fort Chanel-jakken er ferdig så skal jeg prøve ut disse.

Misforstå meg derimot ikke, håndsøm er å blir en viktig del av min måte å jobbe på, men det å bruke håndsøm på områder det ikke har annen funksjon enn nostalig og gamle teknikker, kan jeg ikke fortsette med. For jeg har en plan, og denne planen kommer fra en drøm som aldri klarer å dø ut. For uansett hvor mye jeg prøver å slukke den med fornuftige tanker så vil den ikke forsvinne. Så da må man kanskje bare våge? Veien vil bli lang, og kanskje krasjlander alt om litt, men det vet man aldri før man har prøvd.

Du klarer nok å gjette deg til hva planen kan innebære, men jeg venter med å fortelle alt til i morgen ☺️OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Lik bragelius på facebook
Instagram: bragelius
Snapchat: bragelius

Dexter update

Dexter update

Tusen takk for all omtanke etter innlegget i går ❤️ Han har ikke hatt noen anfall etter dyrlegen og han er tilbake til gamle seg. Nå tar vi hver dag som den kommer frem til resultatet av MR-undersøkelsen foreligger.

Lik bragelius på facebook
Instagram: bragelius
Snapchat: bragelius

Noen dager er fryktelig tunge

Noen dager er fryktelig tunge

Jeg har tidligere fortalt om Dexter the dog som har epilepsi. Dette fikk han for et år siden og selv om han gjennomsnittlig har hatt et anfall i uken så har ting gått greit. Et anfall i uken er likevel alt for mye, og han har derfor vært til undersøkelse flere ganger og vi har økt medisinene jevnt og trutt. Men dessverre har det ikke hjulpet.

Nå er det verre enn noen gang. I natt fikk han tre anfall og i dag fikk han to til.  Dette medførte at A kjørte han til dyrelegen og hvor han ble til observasjon ut dagen, og der fikk han to nye anfall. Det vil si 7 anfall under 24 timer… Et anfall varer 2-3 minutter hvor han får store kramper over hele kroppen, fråder, spenner og strekker hver muskel. Heldigvis er han bevisstløs, men det er perioden etterpå som er verst. For da er han desorientert og forrvirret, og i går tok det en halv time før han kjente oss igjen.

Nå skal vi prøve ut nye medisiner igjen og i tillegg har vi bestilt MR-undersøkelse 6. februar. For mye tyder på at det kanskje ikke bare er epilepsi, men hjernesvulst. Det er for jævlig bare å skrive det, men er det hjernesvulst er det lite å gjøre… Men jeg krysser fingrer, tær, armer og ben for at det ikke er annet en epilepsi, for da kan dyrlegen sette i gang en intensiv behandling som gjør at Dexter the dog kan nye mange snøfulle påsker i Lyseheiene og solfylte sommere i Lysebotn og i Sverige.

Kryss fingrene for oss ❤️

Lik bragelius på facebook
Instagram: bragelius
Snapchat: bragelius

Treningsglede 🖕🏻

Det er i slutten av måneden og jeg pleier da å oppsummere måneden som har gått, men hva er det å oppsummere? Januar er januar… Det vil si den måneden jeg er minst glad i løpet av året. I tillegg har det skjedd så lite at det ikke er vits med en oppsummering. Jeg er derimot glad for at jeg kan avslutte januar med å si at jeg er godt i gang med treningen. For det har ikke vært lett, og det er ikke lett.

For nå ligger jeg på sofaen iført treningsklær som er ment for en mindre Brage, og som derfor strammer på de litt uheldige plassene. Som i stedet for å holde flesket på plass klemmer det ut på de verst tenkelig stedene, og som gjør at jeg føler meg som ei overkokt kjøttpølse. Du vet de pølsene som har sprukket på langs og som ingen vil ha.

Snøen har nettopp pisket på vinduet for å fortelle meg at januar ikke har bestemt seg for om han vil være vinter eller vår, og som gjør at den siste biten jeg hadde av treningslyst forsvant som fnugg for solen. Som fnugg for solen forsvant også snøen, så drittværet ga meg heller ingen unnskyldning for å slippe…

I tillegg er jeg så trøtt etter jobb at selv 16 kopper kaffe ikke ville ha hjulpet, og jeg har mest lyst til å legge meg under sofaen. Bort fra alt, bort fra folk, bort fra fe og kryp.

I stedet så ligger jeg her å teller minutter til jeg skal ut og løpe. Det finnes ikke en celle i kroppen min som roper hurra, men jeg er tom for unnskyldninger for å slippe. Trøtthet, manglende klær og været er oppbrukt, og jeg har lovet dere, meg og alle andre at nå er det alvor. Så da er det bare å sette i gang da… Selv om jeg har mest lyst til å si «faen i helvete» og trøkke i meg 12 kilo smågodt og vise fingeren til hele verden!

Lik bragelius på facebook
Instagram: bragelius
Snapchat: bragelius

Prøving av Chanel-jakken

Prøving av Chanel-jakken

Da har jeg satt i ermene for hånd og jakken var klar for første (offisielle) prøving. Ettersom jakken er ment for en mindre Brage så sitter den ikke perfekt (jeg får ikke en gang lukket den 😂), og den ser litt stor og firkantet ut. Jeg tror likevel at resultatet blir bra når den er ferdig, og jeg (forhåpentligvis) er tilbake i kilo der jeg vil være. Hvis ikke får den henge i skapet sammen med alle de andre klærne som venter på en mindre meg 😉

2018-01-30 15.49.22.jpg

Uansett, ermene er som sagt satt inn og fôret er sydd sammen i skuldrene, sidesømmene og ermene. Nå skal den legges opp nede og hele ytterkanten skal sys fast. Denne jakken har nemlig ikke belegg, men i stedet så brettes kanten inn ca 1 cm, sys fast med hånd før fôret sys for hånd oppå der igjen. I tillegg skal lommer på plass, pyntebånd og dekor skal sys på og til slutt den velkjente kjettingen og knapper. Kjettingen sys på nede ved fallen og skaper balanse i plagget.

2018-01-30 15.47.06.jpg

2018-01-30 15.47.10.jpg

Jeg har vært alt for dårlig på å dokumentere fremgangen og jeg skal bli flinkere til dette på det som gjenstår ☺️

Lik bragelius på facebook
Instagram: bragelius
Snapchat: bragelius

 

Hvorfor jeg og raske karbohydrater ikke kan være venner…

Hvorfor jeg og raske karbohydrater ikke kan være venner…

En ny uke har gått, og en ny uke står for dørene. Jeg har ikke skrevet det før, men du har nok forstått det. Nemlig at hver mandag er viet til en oppsummering av uken som har gått, og litt om uken som kommer angående vekt og trening. Først og fremst gjør jeg dette for å motivere meg selv, for ved å dele dette så blir jeg tvunget til å ta fornuftige valg. Eller som i dag, tvunget til å analysere hvorfor de valgene jeg tok var ufornuftige. Men jeg også at du finner litt inspirasjon selv.

Mat og sånt…

Skjermbilde 2018-01-29 kl. 06.38.22.png

vg.no hadde altså dette bildet på forsiden sin (fuck you vg.no…), og det er litt der jeg er om dagen 😂 Jeg var superflink alle hverdager sist uke, men så kom helgen og da stupte jeg i smågodt, chips og boller. Det var ikke sånn to-biter-jeg-er-fornøyd, men mer vi-tømmer-alt-vi-kan-fredag-lørdag-søndag.

Så da er det bare å sette seg ned og prøve å forstå hva som gikk galt. Jeg skulle som du vet finne den gylne middelvei, og i jakten på den veien så trodde jeg at jeg kunne nyte bittelitt smågodt. Men et bar biter utløste ikke annet enn et digert behov for mer, og sammen med unnskyldninger som «jeg har jo løpt 10km», «det er jo helg» og «hvis jeg dropper frokost så gjør det jo ingenting», så gikk ting til helvete. Så hva var problemet?

Jeg vet at det ikke var unnskyldningene, for det var ikke unnskyldningene som kjøpte smågodtet, de kom først etterpå. Den som kjøpte smågodtet var meg som i jakten på den gylne middelvei, trodde han kunne nyte et par biter og la det være med det. Men der er tydeligvis ikke jeg… Du er kanskje den som kan fråtse i hvitt brød, smågodt og andre raske karbohydrater, og ingenting merkes så lenge du passer kaloriene. Men det går bare ikke her, for når jeg tenker tilbake til hva som har fungert tidligere så har det vært å kutte ut raske karbohydrater.

Det har aldri vært snakk om noe lavkarbo, for poteten har vært og er min gode venn, men jeg kuttet ut brød, ris og pasta. Frokosten min bestod av hjemmelaget granola med mengder av frø og nøtter, toppet med tyrisk yoghurt. Lunsj var salat full av belgfrukter toppet med oljedressing. Og middagen bestod av rent kjøtt, grønnsaker og poteter toppet med hjemmelagde dressinger eller sauser. Jeg spiste godt, var alltid mett og var ikke fysen på noe…

Så den gylne middelvei, som jeg trodde innebar kos i helgene og «normal» husmannskost i ukene, er kanskje ikke skapt for meg. Jeg skal ikke selvdiagnostisere meg selv til å si at jeg ikke kan spise raske karbohydrater, for det har jeg ikke vitenskapelig belegg for. Men når jeg gang på gang går på trynet som følge av nettopp raske karbohydrater, så ligger svaret åpenlyst fremfor meg. Og dermed kan jeg ikke kan annet enn å gi det et forsøk. Så for et par uker så skal jeg se om det er dette som får meg i rett spor!

Trening

Sist uke fullførte vi alle målene vi hadde satt oss, og som bestod av fartslek mandag, 8 km onsdag og 10 km på lørdag. På 10 km så glemte vi oss faktisk ut slik at det ble 10,8km. Tro meg, jeg skal ikke glemme det ut flere ganger for det var ikke akkurat lett… Men likevel moro å kjenne på fremgangen. Planen denne uken er så og si det samme, men fartsleken er byttet ut med intervall, og dersom du vil bli med så er ikke intervallen mer hokkus pokkus enn at det er 2 km oppvarming, 5x3min med 1,5min pause før det hele avsluttes med 2km rolig jogg.

Hverdagsmosjon…

Jeg er i gang med treningen, matinntaket er analysert og jeg prøver å finne mine verktøy, men hverdagsmosjonen er jeg dårlig på. Jeg har litt over 20 minutter å gå til jobb, men det har hendt litt for mange ganger at A har kjørt meg frem og tilbake til jobb. Han gjør nemlig det hvis han har fri og jeg spør (bortskjemt, jeg vet…), men for helsen, miljøet og humøret så bør jeg slutte med dette. Så denne uken skal jeg også gå frem og tilbake til jobb hver dag ☺️

2018-01-27 10.44.54.jpg

Lik bragelius på facebook
Instagram: bragelius
Snapchat: bragelius

Mine år på IKEA

Mine år på IKEA

IKEA-grunnlegger Ingvar Kamprad, døde i helgen – 91 år gammel. Nå er ikke jeg en del av IKEA lengre, men jeg har vært det før. Blant annet jobbet jeg som skiftleder i kassen i fire år da jeg studerte jus i Bergen. Derfor bringer Kamprad sin bortgang mange minner fra tiden min der.

Hyggelige kollegaer og IKEA sin personalpolitikk var såpass bra at jobben var levelig, men det er først når du har jobbet i varehandelen at du forstår at verdens stort sett består av gale mennesker. Ja, i tillegg når man leser diverse debattforum på internett selvsagt…

Først og fremst så må jeg først si at de aller fleste kundene var hyggelige, men det var alltid en liten prosent som var så uutholdelig,at jeg hadde funnet større glede i å la fingrene gli over bøker i jakten på papirkutt, enn å yte service til disse. Her skiller nok også IKEA seg ut fra de fleste andre butikker, da en lørdag på IKEA får frem det aller verste i folk…

Standardfraser…

Ok, dette gjelder egentlig alle kunder, hyggelig som uhyggelige. Du synes sikkert det er koselig og lire fra deg standardfraser hvor jeg er forpliktet til å le falskt, men hver gang noen sa «det står ikke noe pris på denne, er den gratis – hø hø hø» eller «jeg skulle bare ha en lyspære jeg, men man ender alltid opp med så mye på IKEA – ha ha ha», så døde en liten del av sjelen min… Du var nummer 9.999 som sa dette og jeg lo ikke første gangen heller.

Kunden har alltid rett…

Hvor i helvete kom denne frasen fra? Joda, man er forpliktet til å yte service, men i de fleste tilfeller så tar kunden feil, fryktelig feil. Som jurist ligger det i min natur aldri å påstå noe jeg ikke har belegg for, men det er merkelig hvor mange som lirer av seg «sannheter» bare for å få en vare billigere…

Jeg har blitt skreket til…

Jeg har blitt skreket til så mange ganger at jeg ikke klarer å skille de ulike hendelsene fra hverandre. Som oftes skyldes det at kunder er sauer som ikke klarer å lese de enkleste instruksjoner, og når de misforstår så er det selvsagt min feil. Jeg har blitt kalt idiot, imbesil og hjernedød, men det var først da jeg ble kalt «jævla homo» at jeg tente alle plugger! Og jeg håper den dag i dag at personen ble så avskrekket at han aldri har kalt noen «jævla homo» siden.

Jeg har blitt behandlet som ingenting…

Jeg har hørt foreldre si til barna sine at hvis du ikke blir flinkere med leksene så havner du her bak kassen på IKEA. Jeg har blitt snakket til som om jeg var et barn. Og jeg har fått hånlig høre «Nei, det er du som jobber her», når jeg har spurt kunden om hjelp til å flytte tunge esker hvor strekkoden var plassert feil vei av kunden selv…

Folk har en tendens til å tro at alle bak kassen mangler vesentlige ferdigheter, og for å finne tilfredsstillelse i sitt eget triste liv så gjelder det å behandle andre som dritt. Når sannheten egentlig er at jeg har møtt mer oppegående mennesker bak kassen på IKEA enn mange av de som vandrer i universitetsgangene.

Jeg har har lært mye…

Det er likevel ikke bare ulykkeshistorier fra min tid på IKEA, for som sagt var kollegaene min fantastiske og IKEA i seg selv er en super arbeidsplass. Jeg har derimot også lært en god del annet.

Jeg har lært meg å jobbe under press.

Jeg har lært meg å jobbe i team og fungere med alle personligheter.

Jeg har lært meg å planlegge og styre tiden min.

Jeg har lært meg å ta initiativ.

Jeg har lært meg å respektere alle yrkesgrupper.

Og jeg har lært meg ikke å ta i mot dritt fra noen.

Så kjære Ingvar Kamprad, det har tidvis vært tungt, men takk for at jeg fikk lov til å være en del av IKEA-familien

163868_10150385681490478_7544618_n.jpg

Lik bragelius på facebook
Instagram: bragelius
Snapchat: bragelius

Hvordan starte å løpe, fortsette og ikke hate det

Hvordan starte å løpe, fortsette og ikke hate det

Jeg er ingen løpeekspert, men jeg begynner å bli ganske god på det å starte med å løpe fra scratch 😉 Dessuten er det ikke mer enn fire år siden at jeg på fem måneder gikk fra å være helt utrent, til å fullføre mitt første halvmaraton. Så målet mitt med dette innlegget er å overbevise at du, som alle andre friske mennesker, kan bli en løper. Enten du er lett, tung, gammel eller ung. For ikke bare er det enkelt (ok, det vil bli tungt, men det er enkelt i form av at det krever minimalt med innsats og utstyr), men det gir energi og tar bort kalorienergi.

Løpeprogram

Det første du må gjøre er å finne et program som passer deg. Det finnes mange ulike programmer der ute, og disse er såpass gode, at det er ikke vits at jeg lager et eget kun for denne bloggen. Noen veksler mellom gange og lett jogg hver gang, mens andre fokuserer i starten på kun gange. Ta en titt på Løplabbet, Vektklubben og iForm sine løpeprogrammer og finn det som passer deg.

Mental trening

Innse at det blir tungt og vondt! De første gangene jeg løp så klarte jeg ikke mer enn tre minutter om gangen, jeg trodde hjertet mitt skulle hoppe ut av halsen og jeg var sikker på at jeg skulle dø. Jeg ga likevel ikke opp og sakte, men sikkert, så kom formen på plass. Plutselig ble tre minutter til fem minutter og 100 meter ble til en kilometer. At man løper lenger betyr likevel ikke at det blir lett, det blir selvsagt lettere, men aldri lett. For i jakten på lengre distanser og bedre tid så vil du måtte ta den helt ut.

Jeg kom en gang over et intervju med mellomdistanseløper Ingvill Måkestad Bovim, og hvor hun fortalte at hun mantret til seg selv under løp: «kom smerte, kom seier», for det gjør rett og slett vondt å ta seg ut. Det er derimot ingen farlig smerte, og derfor er det er bare å ønske den velkommen. Dermed mantrer jeg ofte dette når jeg kjenner det blir tungt og vondt.

Utstyr

Hvordan du ser ut er mindre viktig, men bruk penger på gode sko! Dra til en butikk som driver med løping og få de til å finne de rette skoene som passer til deg og din form. Er du som meg så blir kanskje dette det skumleste med det hele, for jeg husker enda skrekken den gangen jeg skulle inn på Løplabbet for første gang. For jeg følte meg som en elefant i rommet, bokstavelig talt. Jeg ville derfor fort ut igjen, og jeg endte dessverre opp med sko jeg aldri ble glad i. Nå har jeg derimot lært meg at slike butikker kun er full av mennesker som vil fremme løpeglede enten du er stor, liten, erfaren eller uerfaren. Men som førstegangskjøper så anbefaler jeg uansett at du går der en dag det er lite folk og de har tid til å hjelpe deg.

Gi faen

Gi faen i hvordan andre oppfatter hvordan du puster, ser ut eller hvilken fart du har. Du kommer til å føle deg som et dundrende damplokmotiv som puster og peser så mye at du er sikker på at du forstyrrer alle som er ute og tar seg en rolig kveldstur. Du kommer til å løpe så sakte i motbakker at du føler bestemødre som hadde gått baklengs ville klart det bedre. Og du vil føle at hver eneste cm disser som en sjokoladepudding på sørlandsbanen. Husk derimot på at du har slått alle andre som ikke trener, og at andre turgåere som oftest er mer interessert i seg selv enn deg.

Ikke sammenlign deg med andre

Husk at du kun konkurrerer med deg selv, så ikke sammenlign deg med andre – noen gang. Kroppen din er unik og du har unike forutsetninger. Du kommer likevel til å møte mennesker som er veldig interessert i tiden din, enten de løper eller ikke løper selv. Finn ut hva du vil, men i starten så kan det være greit å holde tiden til deg selv. For selv om de fleste vil bli imponert over deg, så er det dessverre de negative tilbakemeldingene som har en tendens til å bli værende. Og de tilbakemeldingene trenger du ikke nå.

Ha det gøy!

Selv om det blir tungt, vondt og noen ganger for jævlig. Så ikke glem å ha det gøy! Ja, i hvert fall når det har blitt gøy da… For i starten blir det ikke gøy, men det blir det til slutt, jeg lover! 😉 Så slit deg gjennom noen uker, men før du vet ordet av det så har du kommet lengre enn du noen gang hadde trodd.

Lik bragelius på facebook
Instagram: bragelius
Snapchat: bragelius