Starte mitt eget klesmerke?

Starte mitt eget klesmerke?

Som du vet så skulle jeg en gang bli designer. Jeg trodde hele verden ventet på meg, og hvor jeg drømte om fantasifulle kreasjoner som verden aldri hadde sett og som ville plassere mitt navn sammen med de store. Men som du vet gikk ikke planen slik, og i stedet startet jeg på jus og jobber i dag som politiadvokat.

Som politiadvokat har jeg en jobb som betaler godt, gir meg spennende utfordringer og som jeg trives godt i. Det siste året har det derimot dukket opp en liten flamme som jeg ikke klarer å slukke. For uansett hvor fornuftig jeg prøver å være så klarer jeg ikke å slutte å tenke på hva som kunne ha vært dersom jeg hadde tenkt annerledes. For hva om jeg hadde startet i det små? Hva om jeg hadde tenkt på forbrukermarkedet, fremfor catwalken i Paris? Hva om jeg hadde hadde sluttet å tenke haute couture og heller startet mitt eget lille klesmerke?

For som en enten/eller-person så døde alle kreative planer ut sammen med drømmen om å bli den neste store designeren. Men jo mer jeg tenker på det så er det jo aldri for sent å satse. Så etter mye om om men så har jeg kommet frem til at jeg skal undersøke muligheten for å starte mitt eget klesmerke. Jeg har allerede gjort mengder med research, men fortsatt venter mengder med research. For jeg har ikke tenkt å gjøre noe halvhjertet. Jeg har heller ikke tenkt å slutte jobben min, for det ville vært galskap. Men jeg har tenkt å gå fra å være sy-brage til designer-brage.

Akkurat hvor jeg skal få pengene fra er en bekymring jeg tar senere, for det nytter ikke å finne penger fra et magisk sted basert på en drøm. For før jeg setter liv, helse og hus i fare, eller tror at investorer kommer løpende så må jeg vite hvor jeg vil, hva jeg skal satse på og hvem målgruppen min er.

Så hva tenker du? Er jeg helt på bærtur eller bør jeg hoppe i det?

Lik bragelius på facebook
Instagram: bragelius
Snapchat: bragelius

Dexter update

Dexter update

Tusen takk for all omtanke etter innlegget i går ❤️ Han har ikke hatt noen anfall etter dyrlegen og han er tilbake til gamle seg. Nå tar vi hver dag som den kommer frem til resultatet av MR-undersøkelsen foreligger.

Lik bragelius på facebook
Instagram: bragelius
Snapchat: bragelius

Noen dager er fryktelig tunge

Noen dager er fryktelig tunge

Jeg har tidligere fortalt om Dexter the dog som har epilepsi. Dette fikk han for et år siden og selv om han gjennomsnittlig har hatt et anfall i uken så har ting gått greit. Et anfall i uken er likevel alt for mye, og han har derfor vært til undersøkelse flere ganger og vi har økt medisinene jevnt og trutt. Men dessverre har det ikke hjulpet.

Nå er det verre enn noen gang. I natt fikk han tre anfall og i dag fikk han to til.  Dette medførte at A kjørte han til dyrelegen og hvor han ble til observasjon ut dagen, og der fikk han to nye anfall. Det vil si 7 anfall under 24 timer… Et anfall varer 2-3 minutter hvor han får store kramper over hele kroppen, fråder, spenner og strekker hver muskel. Heldigvis er han bevisstløs, men det er perioden etterpå som er verst. For da er han desorientert og forrvirret, og i går tok det en halv time før han kjente oss igjen.

Nå skal vi prøve ut nye medisiner igjen og i tillegg har vi bestilt MR-undersøkelse 6. februar. For mye tyder på at det kanskje ikke bare er epilepsi, men hjernesvulst. Det er for jævlig bare å skrive det, men er det hjernesvulst er det lite å gjøre… Men jeg krysser fingrer, tær, armer og ben for at det ikke er annet en epilepsi, for da kan dyrlegen sette i gang en intensiv behandling som gjør at Dexter the dog kan nye mange snøfulle påsker i Lyseheiene og solfylte sommere i Lysebotn og i Sverige.

Kryss fingrene for oss ❤️

Lik bragelius på facebook
Instagram: bragelius
Snapchat: bragelius

Mine år på IKEA

Mine år på IKEA

IKEA-grunnlegger Ingvar Kamprad, døde i helgen – 91 år gammel. Nå er ikke jeg en del av IKEA lengre, men jeg har vært det før. Blant annet jobbet jeg som skiftleder i kassen i fire år da jeg studerte jus i Bergen. Derfor bringer Kamprad sin bortgang mange minner fra tiden min der.

Hyggelige kollegaer og IKEA sin personalpolitikk var såpass bra at jobben var levelig, men det er først når du har jobbet i varehandelen at du forstår at verdens stort sett består av gale mennesker. Ja, i tillegg når man leser diverse debattforum på internett selvsagt…

Først og fremst så må jeg først si at de aller fleste kundene var hyggelige, men det var alltid en liten prosent som var så uutholdelig,at jeg hadde funnet større glede i å la fingrene gli over bøker i jakten på papirkutt, enn å yte service til disse. Her skiller nok også IKEA seg ut fra de fleste andre butikker, da en lørdag på IKEA får frem det aller verste i folk…

Standardfraser…

Ok, dette gjelder egentlig alle kunder, hyggelig som uhyggelige. Du synes sikkert det er koselig og lire fra deg standardfraser hvor jeg er forpliktet til å le falskt, men hver gang noen sa «det står ikke noe pris på denne, er den gratis – hø hø hø» eller «jeg skulle bare ha en lyspære jeg, men man ender alltid opp med så mye på IKEA – ha ha ha», så døde en liten del av sjelen min… Du var nummer 9.999 som sa dette og jeg lo ikke første gangen heller.

Kunden har alltid rett…

Hvor i helvete kom denne frasen fra? Joda, man er forpliktet til å yte service, men i de fleste tilfeller så tar kunden feil, fryktelig feil. Som jurist ligger det i min natur aldri å påstå noe jeg ikke har belegg for, men det er merkelig hvor mange som lirer av seg «sannheter» bare for å få en vare billigere…

Jeg har blitt skreket til…

Jeg har blitt skreket til så mange ganger at jeg ikke klarer å skille de ulike hendelsene fra hverandre. Som oftes skyldes det at kunder er sauer som ikke klarer å lese de enkleste instruksjoner, og når de misforstår så er det selvsagt min feil. Jeg har blitt kalt idiot, imbesil og hjernedød, men det var først da jeg ble kalt «jævla homo» at jeg tente alle plugger! Og jeg håper den dag i dag at personen ble så avskrekket at han aldri har kalt noen «jævla homo» siden.

Jeg har blitt behandlet som ingenting…

Jeg har hørt foreldre si til barna sine at hvis du ikke blir flinkere med leksene så havner du her bak kassen på IKEA. Jeg har blitt snakket til som om jeg var et barn. Og jeg har fått hånlig høre «Nei, det er du som jobber her», når jeg har spurt kunden om hjelp til å flytte tunge esker hvor strekkoden var plassert feil vei av kunden selv…

Folk har en tendens til å tro at alle bak kassen mangler vesentlige ferdigheter, og for å finne tilfredsstillelse i sitt eget triste liv så gjelder det å behandle andre som dritt. Når sannheten egentlig er at jeg har møtt mer oppegående mennesker bak kassen på IKEA enn mange av de som vandrer i universitetsgangene.

Jeg har har lært mye…

Det er likevel ikke bare ulykkeshistorier fra min tid på IKEA, for som sagt var kollegaene min fantastiske og IKEA i seg selv er en super arbeidsplass. Jeg har derimot også lært en god del annet.

Jeg har lært meg å jobbe under press.

Jeg har lært meg å jobbe i team og fungere med alle personligheter.

Jeg har lært meg å planlegge og styre tiden min.

Jeg har lært meg å ta initiativ.

Jeg har lært meg å respektere alle yrkesgrupper.

Og jeg har lært meg ikke å ta i mot dritt fra noen.

Så kjære Ingvar Kamprad, det har tidvis vært tungt, men takk for at jeg fikk lov til å være en del av IKEA-familien

163868_10150385681490478_7544618_n.jpg

Lik bragelius på facebook
Instagram: bragelius
Snapchat: bragelius

Ingrid ❤️

Ingrid ❤️

For de av dere som har meg på snapchat (brukernavn: bragelius), så kunne dere i går se at jeg besøkte barneskolelæreren min, Ingrid.

Jeg hadde ikke sett Ingrid siden jeg gikk ut av barneskolen i 1996 (hjelpes det er lenge siden…), men takket være facebook så fikk vi kontakt igjen. Hun inviterte meg dermed hjem på kaffe og smørbrød, og det ble et utrolig koselig møte! ☺️ Vi snakket om den gang, hvordan livet arter seg nå og ikke minst hva vi har gjort i mellomtiden 😄

Jeg tror kanskje Ingrid ble overrasket over alt jeg husket fra ting hun gjorde som lærer, men av alle lærere jeg har hatt så er det ingen som overgår henne. Ikke bare var hun dyktig som lærer, men hun utstrålte en egen omsorg for oss alle og enhver. Hun har derfor gjort en stor forskjell i mitt liv, men jeg vet også at hun har gjort en stor forskjell hos mange andre. Så barneskolen husker jeg tilbake som noen fantastiske år, og det var utrolig hyggelig å bli invitert hjem til henne nå etter 22 år.

Årsaken til at jeg ikke hadde sett Ingrid siden barneskolen var at da jeg skulle starte på ungdomsskolen så flyttet vi til en annen kant av Stavanger. Så mens resten av klassen min startet på ungdomsskolen rett ved siden av barneskolen, så startet jeg på en ungdomsskole hvor jeg ikke kjente noen. I klassen min var det tre barneskoler som skulle forenes, og det sier seg selv at det var vanskelig å få innpass som en helt ukjent. Sakte men sikkert mistet jeg kontakten med alle vennene fra barneskolen, og dermed gikk det som det gikk…

Nå skal uansett ikke jeg dvele ved fortiden, men heller kjenne på den gode følelsen av fantantastike minner som jeg var full av da jeg kjørte hjem fra besøket med Ingrid ☺️

Lik bragelius på facebook
Instagram: bragelius
Snapchat: bragelius

Adjø 2017

Adjø 2017

Da sier vi adjø til 2017 og går snart inn i 2018. Jeg synes alltid det er rart å ta farvel med et nytt år, men jeg har store håp og planer for det neste året, og jeg kjenner derfor at jeg gleder meg til å ta fatt på 2018. Før vi derimot ønsker 2018 velkommen, så er det greit å reflektere over 2017.

På veien videre tar jeg kun med meg de gode dagene. Ja, foruten de dårlige dagene jeg har lært noe av selvsagt, for lærer man ikke av fortiden er man dømt å repetere det samme i fremtiden.

Helhetlig kan jeg uansett konstantere at 2017 har vært et fantastisk år. Det har naturligvis vært preget av Symesterskapet. For selv om dere kun så meg på skjermen i åtte episoder, så har Symesterskapet vært en del av meg siden jeg sendte søknaden i januar. Lite visste jeg hvor utrolig gøy det skulle bli, men enda mindre visste jeg hvor mye jeg skulle lære om meg selv. Jeg har fått mer selvtillit til å bare være meg selv, jeg har fått mer pågangsmot til å satse på ting som gjør meg glad, og jeg har lært meg å sette pris på alle de fantastiske tingene livet har å by på.

For en nyttårsaften er kanskje en av de største påminnelsene om at et år er fryktelig kort. Det handler derfor om å nyte hver bit av det livet har å by på, enten det innebærer å ligge i armkroken til en god venn eller bestige en fjelltopp på jakten etter adrenalin. Hva som er det gode liv definerer du, men uansett hva det er så må du huske på å ta deg tid til å nyte det hele. For husk at livet kommer ikke, det er.

Så selv om jeg gleder meg til 2018 da jeg har store håp og planer så skal jeg huske på å leve litt her og nå. Mine planer innebærer derimot ingen nyttårsforsett :) Jeg har selvsagt håp om at jeg skal trene mer, spise sunnere og jobbe hardere, men dette er egenskaper man kan strebe etter uten å legge det i forsetts-form. Uansett har jeg har tenkt å fortsette med å være den samme rare, sarkastiske og festlige fyren dere har alle kommet hit for lese om 😉

Så takk for alt 2017! Tusen takk for alle reisene og opplevelsene du ga meg! Tusen takk for mye glede og lite sorg. Tusen takk for vennene, familien, mann og hund jeg får lov til å ha i livet mitt. Tusen takk for du er du! ❤️

Lik nyttårs-bragelius på Facebook

Jul, juleblogg og episode 5

Jul, juleblogg og episode 5

Det ble rett og slett ingen blogginnlegg i går da lørdagen ble såpass bratt at jeg ikke var i form til å gjøre noen ting. Selv om søndagen ble veldig tung så kan vi i hvert fall konkludere med at det var verdt det, for A og jeg er enige om at det ble den beste Thanksgivingen så langt. Folk var i strålende humør, maten smakte fantastisk og det ble festlige taler og dans ut i de sene nattetimer. Dessverre tok jeg ingen bilder, men siden det skyldes at jeg var så opptatt med å ha det gøy så tenker jeg det går fint :) Nå starter  planleggingen til neste års Thanksgiving, og vi gleder oss stort!

Så er det jo mandag og det innebærer en viktig ting, nemlig Symesterskapet! I dag er det episode fem og det betyr at vi er over halvveis! Med andre ord, jeg klorer meg fast og ingen er kvitt meg enda ;) I slutten av forrige episode stilte Christine Hope spørsmålet om hvor ugly kan en julegenser være? Dermed er det lett å tenke seg at det blir julestemning i dagens episode, noe som passer meg fint.

Denne bloggen ble nemlig skapt i 2012 fordi jeg elsker jul og jeg tenkte det var hyggelig å dokumentere prosessen. Den ble fort veldig populær, men så klarte jeg dessverre ikke å opprettholde motivasjonen til å fortsette bloggen etter jul. En ting var også at jeg i den perioden søkte jobb og var redd for at en blogg ville virke for flåsete. Nå etter fem år har jeg sluttet å bry meg om hva andre måtte mene og tenke, og dermed tok jeg opp bloggen i juni og har blogget hver dag siden. For som jeg har vært inne på tidligere så er språket mitt viktigste arbeidsverktøy og jeg blir ingen dårligere jurist av å skrive mer. Jeg mener også at bloggen ikke har et innhold som skader yrkesgruppen jeg tilhører, heller tvert i mot. Den viser at bak rettskappen er vi helt vanlige mennesker med helt vanlige liv og hvor vi lever i 2017 – sosiale mediers tid. Jeg må likevel alltid være bevisst mitt yrke og bloggen, nettopp for ikke å skade yrkesgruppen min, men jeg tror ingen tenker mindre om politiadvokater ved å se at det er rom for en som meg i det som mange forventer er en utdatert og konservativ bransje. Dessuten tror jeg folk er oppegående nok til å forstå at vi har ulike roller og at den Brage du ser på skjermen, er ikke den samme du møter i retten, for jobb er jobb og fritid er fritid.

Uansett, jeg håper du er i full julestemning og gleder deg til dagens episode som sendes på NRK klokken 19:45!

Lik jule-bragelius på facebook.

Tjukkasen på TV

Tjukkasen på TV

Da jeg fikk vite at jeg skulle være deltaker på Symesterskapet så var min umiddelbare tanke: «herregud jeg er fortsatt julefeit og jeg vil ikke fremstå slik på TV!», så jeg satte meg ned og laget en plan for hvordan jeg skulle gå ned i vekt til innspillingsdatoen. Jeg hadde god tid på meg så dette var ikke noe jeg-skal-sulte-meg-i-hjel-kur og derfor var planen både gjennomførbar og ikke livsfarlig. Jeg er derimot veldig dårlig på å velge sunne vaner når jeg er stresset, og det å forberede til Symesterskapet var stress!

Så i stedet for å ta tak med en gang så sa jeg til meg selv at jeg starter i morgen og trykket i meg en pakke melkesjokalde-hjerter. Noe jeg gjorde hver dag, så i stedet for å gå ned et par kilo så gikk jeg opp ti…

Derfor grudde jeg meg lenge for å se meg selv på TV, for det er ikke særlig hyggelig å bli brettet ut på skjermen når man er større enn det man vil være. At jeg i tillegg hadde på skjorter som er noe mindre enn hva de burde være gjorde heller ikke saken enklere.

Nå har jeg vært på skjermen et par mandager og selv om jeg ikke trives med å være tjukkas på TV, så går det helt fint. For selv om skjorteknappene ser ut til å kjempe en kamp de aldri vil vinne, så er det ganske befriende å se at de sidene jeg har kjempet om å skjule nå er ute i det fri. I tillegg oppdager man fort at man ikke er så betydningsfull for andre at de gidder å legge merke til alt man tror de skal legge merke til. For folk har som oftest et helt annet fokus enn å lete etter feil hos andre, og de som i så fall måtte ha dette er ikke verdt å ta vare på. Så egentlig er man bare sin egen verste fiende og for hver fiendtlig kommentar mot sin egen kropp så rykker man lengre fra å leve livet til det fulle.  Derfor bryr det meg ikke, selv om jeg ikke trives med det :)

Jeg har likevel ikke gitt opp sunn mat og trening, men jeg skal ikke mislike meg selv på veien mot en mindre meg. Først må jeg bare tømme en eske med melkesjokolade-hjerter!

Lik tjukkas-bragelius på facebook.

KOMLA!

KOMLA!

Er du fra Stavanger og området rundt så har du et forhold til komla, enten du liker det eller ei. Andre landsdeler har sine varianter, men det er bare komla som er komla. Det er også bare komla som kan overføres til å karakterisere mennesker, «hun så ut som en raspeball» er liksom ikke like festlig. Apropos det så ser jeg jeg ut som ei komla om dagen så her må det mer trening til!

Komla er en merkelig greie, for innhold og konsistens skulle tilsi at dette var en usmakelig matrett, men jeg elsker komla. Jeg elsket også komla da jeg var liten og den gangen var det mamma sine komler som gjald, men nå elsker jeg A sine mer.

Det å si at man liker andres matretter bedre enn mors sin er kanskje å banne i kirken, men akkurat når det kommer til komla så går det helt fint. For mamma har for lengst innsett at A sine er de beste. Det samme gjelder tante M, så både mamma og tante M har sluttet med komleproduksjon og ringer heller oss når komlelysten blir stor. Det morsomste er at søskenbarna mine som har vokst opp i Oslo og som aldri har foretrukket komler har fått smaken på det etter å ha blitt servert A sine. Så et bedre kompliment til A sine komle-kokkekunster skal du lete lenge etter.

Mamma bor som dere vet i Sverige og dermed er veien lang for et komlemåltid, men dette hindrer ikke mamma. Så i dag er en slik anledning hvor mamma har tatt hele turen fra Sverige for å spise komla. Dette selv om det bare er onsdag, for alle vet jo at komla helst serveres på torsdager. Eller, det er i hvert fall det spisestedene har lært oss.

Nå skal det sies at det ikke bare er komla mamma kommer for, men hun kommer også for å hente Dexter the dog. Han trenger nemlig et par ferieuker i svenskeland. For Dexter er jo en byhund, og selv om får turer i skogen og på hytta, så er det deilig med litt ferie av og til. Så nå skal han ha noen drømmeuker hvor svenskeskogen er rett utenfor døren, og hvor han hver dag kan få oppdage nye lukter, turstier og busker å tisse på.

Der er vi utrolig heldige fordi vi får mye hjelp i passing av Dexter. Vi har alltid hatt mye hjelp i familie og venner til passing, men dette har naturligvis blitt vanskeligere etter at han fikk epilepsi. Nå må medisiner gis til fast tidspunkt to ganger daglig og man må være klar for å håndtere anfall. Derfor er det fantastisk at mamma kommer for å gi oss et lite avbrekk, men ikke minst gi Dexter en skikkelig ferieopplevelse J

PS: Det kan hende jeg legger ut A sin komleoppskrift, men kjenner jeg han rett så er det noe han tar på gefylen og det er umulig for andre å finne ut av…

Lik komle-bragelius på facebook.

 

Daffing i vintermørke

Daffing i vintermørke

Er det bare meg eller slutter man å leve effektivt i vintermørket?

Forskning viser at man mister energi i mørketiden, men det er ikke det jeg mener. Det jeg mener er at  jeg blir som som et murmeldyr i vinterdvale hver gang mørketiden kommer. For så fort mørket senker seg til kvelden så tenker uerbevisstheten min at nå er det bare å gå og legge seg. Så i November blir jeg pensjonist-Brage som er senest i seng klokken 21:30, i tillegg til å bli daffe-brage som ikke finner tid til verken sosialt, trening eller gjøremål.

For mens jeg på sommeren kan rusle en tur klokken 21:00 og fortsatt føle jeg har hele kvelden foran meg, så føler jeg på vinteren at hele kvelden har forsvunnet i det jeg er på vei hjem fra jobb klokken 16:00. Det er som om mørket sluker opp hele fritiden min…

Timene forsvinner derimot ikke, så hva går disse timene til? Jeg vet ikke… Det er ikke mye jeg syr om dagen, det er ikke mye TV jeg ser på og bloggen tar heller ikke mer tid enn hva den tidligere har gjort. Så kanskje de bare slukes opp i det store intet, kanskje de forsvinner for alltid eller kanskje får jeg de tilbake neste sommer? Ingen vet…

Jeg vet ikke om andre har det slik, men jeg tror ikke at det er et helt fremmed fenomen. Jeg har likevel erfart at det ikke er knyttet til vinteren. For da jeg bodde i Australia og solen gikk ned klokken 18:00 så hadde jeg det på samme måte. Da kunne jeg ha ligget i solen hele dagen, men i det kvelden kom så var det som om alt inni meg kortsluttet. Med andre ord så er jeg som et gammel solcellepanel med et dårlig oppladningsbatteri.

Misforstå meg derimot ikke, jeg liker mørke kvelder med levende lys og den koselige stemningen den fører med seg. Jeg er heller ikke tungsinnet, deprimert eller trist. Det er bare at jeg føler tiden forsvinner uten at den riktig forsvinner, forstå det de som kan :)

Lik solcelle-bragelius på facebook.