Hva i all verden er en politiadvokat?

Hva i all verden er en politiadvokat?

Jeg jobber som politiadvokat og spørsmålet om hva i all verden er en politiadvokat har jeg fått mange ganger. Ofte når jeg prøver å forklare blir det så kronglete at de fleste mister interessen halvveis. Jeg skjønner likevel at det ikke er opplagt, og i dag skal jeg så godt som mulig prøve å forklare.

Først og fremst lurer de fleste på hva som er forskjellen på en advokat og en politiadvoakt.

Både advokater og politiadvokater er jurister. Jurist blir man etter å ha fullført en mastergradutdanning i rettsvitenskap (jus-studiet), og som tidligere het cand.jur. Studiet tar fem år og er en integrert mastergrad (tidligere seks år), noe som betyr at det er fem år eller ingenting. Så slutter du etter tre år har du ingen bachelor, for bachelor i rettsvitenskap er en egen utdanning.

Når man har fullført jus-studiet så har man et hav av jobbmuligheter både i det offentlig eller private. Selv startet jeg i Skatteetaten og var der i et år før jeg gikk over til et advokatfirma. De aller fleste forbinder derimot jurister med advokater, dommere, politiadvokater og statsadvokater.

Advokat:

For å bli advokat må man først jobbe et par år som advokatfullmektig (fullmektig betyr at man opptrer på vegne av en annen advokat (prinsipal) og yter rettshjelp i hans navn). Etter to år kan man få egen advokatbevilling dersom man oppfyller de øvrige lovbestemte kravene som praksis for domstolene (ha vært i retten med et visst antall saker, i utgangspunktet tre sivilrettslige saker), og gjennomfører og består advokatkurset. Jeg har en slik advokatbevilling.

Advokater jobber også i det offentlig og private, men de man kanskje kjenner best fra media er de som jobber som forsvarere. En forsvarer er en advokat som bistår en siktet eller tiltalt i en straffesak. De jobber i private firma, men i de aller fleste saker har man rett på «offentlig forsvarer», som vil si at staten betaler kostnaden ved å ha forsvarer.

Politiadvokat

For å bli politiadvokat så må man bli ansatt i påtalemyndigheten i politiet. Man starter først med tittelen politifullmektig (her er det unntak, har man et par års erfaring kan man få tittelen politiadvokat i visse politidistrikt med en gang). Etter diverse kurs hos Statsadvokatene og på politihøyskolen, samt etter å ha gått i retten med et visst antall saker (hos oss 10 saker med en strafferamme på over 1 år) kan man søke om å få utvidet påtalekompetanse og få tittelen politiadvokat.

Som politijurist (politiadvokat og politifullmektig) så har man varierte arbeidsoppgaver, men blant annet begår arbeidet ut på:

  • Lede politiets etterforskning i straffesaker, det vil si om etterforskning skal igangsettes, og hvilke etterforskingsskritt som skal iverksettes, herunder beslutning av tvangsmidler slik som ransaking, pågripelse, kroppslig undersøkelse (urinprøve, blodprøve) osv.
  • Avgjøre spørsmålet om påtale i straffesaker, herunder om det skal tas ut tiltale, utferdige siktelse, gi forelegg på bot, gi påtaleunnlatelse, eller henlegge)
  • Gå i retten som aktor (latin for anklager).

Men hva er utvidet påtalekompetanse?

De faglig overordnede til politijuristene er Statsadvokatene og Riksadvokaten, og for de fleste sakene med en strafferamme over et år så er det Statsadvokatene som har kompetansen, det vil si retten til å avgjøre påtalespørsmålet (ta ut tiltale, gi forelegg på bot, gi påtaleunnlatelse, eller henlegge). Derfor må man som politifullmektig sende en påtegning til Statsadvokatene med forslag om å avgjøre et påtalespørsmål. Når de derimot, etter søknad, gir utvidet påtalekompetanse, så betyr dette at de delegerer noe av denne kompetansen til politiadvokaten, og man får «utvidet påtalekompetanse». I de alvorlige sakene må man derimot fortsatt sende anmodning til Statsadvoktene for å avgjøre påtalespørsmålet, og i de aller alvorligste må man sende helt opp til Riksadvokatembetet.

Har man tatt ut, eller fått tatt ut tiltalte av Statsadvokaten, så går man i retten med denne som aktor. Da er det påtalemyndigheten som har bevisbyrden og påtalemyndigheten skal da bevise at tiltalte har utvist tilstrekkelig skyld og komme med et forslag til retten om en passelig straff for handlingen. Endelig avgjørelse av skyldspørsmålet og straffeforslaget er det retten som tar.

Som politijurist har man politimyndighet og dermed politiskilt og uniform, men hvorfor sier man da at man er ansatt i påtalemyndigheten?

Politiet og påtalemyndigheten er adskilte myndigheter, og slik det er i de aller fleste andre vestlige land. Vi har derimot i Norge (og Danmark) valgt en løsning som gjør at påtalemyndigheten er integrert i politiet, noe som gjør at det er et nært og godt samspill mellom påtalejurister og polititjenestemenn under etterforskningen. Vi er likevel adskilt og vår rolle er å være objektiv og styre vår vurdering av bevisene i saken. I denne vurderingen skal vi lete etter bevis som både taler for og mot straff, og for at påtalemyndigheten skal ta ut tiltale, må vi føle oss overbevist om gjerningspersonens straffeskyld, og mene at vi kan føre tilstrekkelige bevis for straffeskylden i retten. Er ikke dette lengre oppfylt, så er det vår objektive plikt å stanse straffeforfølgningen, det vil si å henlegge.

Håper dette var til info 👮🏻

7010DDC4-7FBA-484D-92F2-CAD6E2E1226B.jpegLik politiadvokat-bragelius på facebook.

 

Sørlandsdrømmen

Sørlandsdrømmen

Også denne helgen har vi flyktet fra Stavanger og ned til Sørlandet hos vår gode venninne M. Det er derimot ikke forunt alle å ha tilgang til sørlandet, men dette kan du gjøre noe med!

Hytter og hus på Sørlandet er booket lang tid i forveien, og de få som er igjen koster en halv årslønning, 16 kameler og en pose hakka møkk. Derfor må du finne alternative måter for å oppnå sørlandsdrømmen på, og jeg har et par tips.

Er du singel så er saken grei. Da er det bare å gå inn på nettet, finne en heit Sørlandsflørt, ta buss for tog til Moi og håpe Sørlendingen ikke sender deg hjem etter kun én natt. Det å stå opp tidlig og servere noe kulinarisk pleier å hjelpe på, og jeg anbefaler halvt-horn-ost-skinke-piffi-varmt. Bare vær litt selektiv når du velger flørten, selv om blaude konsonanter kan gjøre enhver mo i knærne, så er det mye rart der ute.

Er du ikke singel så er ting litt mer komplisert, og utfordringen øker etter antall medlemmer du vil ha med.

Er dere to, men eksperimentelle, kan dere finne dere en heit sørlandsflørt på lik linje med single. Er dere ikke så eksperimentelle, så er det ingenting i veien med å gjøre det samme, dere stopper bare opp før det blir for moro. Si at dere er her for å innta sørlandssommeren og ikke for å gjøre ting dere kommer til å angre på. Så er det bare å gå ut i hagen og nyte solen. Stemningen blir kanskje litt klein, men dere er to og det er ingen som sier dere må omgås sørlendingen dere har invadert.

Med barn involvert så må det litt spissere albuer til. Her må du utnytte sørlendingens frykt for ubehagelige situasjoner. Gå i byen, på cafe eller i parken og lytt etter blaude konsonanter. Når du har oppdaget en jovial sørlending så må to ting være i boks, for det første en stor nok bolig til dere alle og for det andre at han skal sørover innen kort tid. Er dette oppfylt så er det bare å trø til. Si at dette er et perfekt sted for deg og din familie, og at dere blir med tilbake til sørlandet. Sørlendingen vil sannsynligvis prøve å si at det ikke passer, at han ikke kjenner dere eller en hel del andre dårlige unnskyldninger. Avfei alle slike forsøk, gjerne med litt volum i stemmen og vær litt brautete, sørlendingen vil fort si ja for å unngå uønsket oppmerksomhet.

Skal svigertrollene, besteforeldre og hele bøtteballetten være med, så anbefaler jeg å ta en større risiko. Kjør ned til Sørlandet og ikke stopp før du har funnet et stort nok hus. Når alle krav er i boks så er det bare å gå inn døren og rope noe svada som at det ikke var lett å finne frem, men nå er dere endelig her. Ta dere til rette, pakk ut og lat som om dere er gamle kjente. Dersom sørlendingen lurer på hvem dere er så se skuffet ut mens du spør om han ikke kjenner dere igjen? Sørlendingens panikk for pinlige konfrontasjoner vil begrave videre spørsmålsrunder der og da.

Før du vet ordet av det ligger du med beina godt plantet på bordet, mens en redselsfull og forvirret sørlending serverer deg pils, reker og panikkfulle blikk. Du har også fått sol, sommer og tilgang til ei sørlandshytte for all fremtid, takket være mine gode tips.

Lykke til!

IMG_4031

Jeg vet ikke hvem som bor her, men det ser både stort nok ut og veldig trivelig!

Kjønnsroller

Kjønnsroller

Som et homofilt par så får vi en del spørsmål, noen vanlige og andre uvanlige. Det er uansett bedre å spørre enn å gå rundt og lure, men når jeg for 10. gang har sagt at vi ikke har behov for å definere hvem som er mann eller kvinne, så bør ikke din avslutning være – Ja, men noen MÅ jo være damen!

Noen spør derimot ikke, de bare antar, som eksempelvis antagelsen om at vårt samliv er så mye enklere fordi vi er to menn. Tro meg, A er en veldig lett mann å forholde seg til, men det å tolke han kun basert på at jeg også er mann, er like nyttig som å prøve å fikse TV’en med bruksanvisningen til et kjøleskap. Vi har et veldig bra ekteskap, men på lik linje med andre par så har vi våre oppturer og nedturer. Vi diskuterer, vi misforstår, vi irriterer, vi gråter, vi ler, vi har uvaner, gode vaner, gode dager, dårlige dager, det går opp, det går ned, det går hit og det går dit.

Vi har likevel flest solskinnsdager, men dette skyldes at jeg er Brage og han er A. Det har ingenting med mann eller kvinne, Mars eller Venus, feminin eller maskulin å gjøre; er du sammen med et troll, så er det like mye et troll om det har pupper, tissefant eller begge deler.

Forskjellen mellom oss og storparten av andre par er ikke større enn at vi er to menn. Dette aksepterer de fleste, men det at jeg ikke har definert min rolle som enten mann eller kvinne i forholdet, er til stor frustrasjon for mange. Jeg vet ikke hvorfor, jeg trodde at oppgaver og gjøremål i dag var uavhengig av de tradisjonelle kjønnsrollene.

Jeg gjør mine ting fordi jeg er meg og det passer seg slik, og A gjør sine ting fordi han er han. Jeg syr og A strikker, men ingen av oss føler oss særlig damete av den grunn. Jeg graver i potetåkeren og A maler sommerhuset, men det gjør verken meg eller han til mer mann enn den andre.

Jeg unnlater rett som det er å ta ut av oppvaskmaskinen, men det fordi det er forbanna kjedelig og ikke fordi jeg mener det er kvinnfolkarbeid. Noen ganger gjemmer jeg meg for gressklipperen fordi det fryktelig slitsomt, men ikke fordi jeg mener det er mannfolkarbeid.

Så unngå gjerne vaskemaskinen fordi våte klær gir deg frysninger. Løp fra matlagingen fordi matlukt gir deg spasmer. Gå forbi støvsugeren fordi lyden gjør deg dårlig. Flykt fra husmalingen fordi malerkoster gjør deg vondt. Ta avstand fra fisking fordi sjøvann gir deg utslett. Boikott sirkelsagen fordi sagspon gir deg høysnue. Finn på akkurat den unnskyldningen du vil, men ikke fordi menn er menn og kvinner er kvinner…

IMG_4106.JPG

Kabinsjef-frue

Kabinsjef-frue

 

Jeg utdannet meg til en dagjobb, men må av og til å jobbe kveld, natt og helg en gang i blant. Det skjer så sjeldent at det går helt fint og vaktene er et deilig avbrekk fra en vanlig arbeidshverdag. Denne helgen bød på nattavakt så mens andre har feiret midtsommersnatten ut i det sene nattetimer, har det vært meg, kaffekoppen og en mengde telefoner ut i de sene nattetimer.

Jeg har påpekt tidligere at jeg liker jobben min, men til nye mennesker liker jeg ikke å si hva jeg jobber som. Spørsmålet dukker naturligvis opp etter hvert, men det å si at jeg jobber som politiadvokat er like drepende for en samtale som å si at jeg nettopp har prompa. Enten blir jeg møtt med et stort spørsmålstegn og hvor personen lurer på hva i alle verden gjør en politiadvokat, er ikke alle advokater like? Mens andre bare hører ordet politi og får panikk fordi de tror jeg skal pågripe de for noe de aldri har gjort. Hva en politiadvokat er overlater jeg til wikipedia for å forklare.

Uansett, av disse grunner så pleier jeg å la min mann få svare først. For i motsetning til min jobb så er det ingenting som krydrer en samtale mer enn å si at man er kabinsjef i Norwegian. Etter 45 minutter med flyprat så har alle glemt at jeg også eksisterer.

Jeg er ikke bitter, men det å ha en mann som jobber på fly gjør også at jeg må gjennom de samme spørsmålene også når mannen ikke er til stede. Derfor har jeg blitt veldig rutinert, så rutinert at jeg svarer på spørsmålene før folk får stilt de.

– Ny person: «Hva jobber mannen din med?»

– Meg: «Han jobber som kabinsjef i Norwegian. Det vil si at han leder de øvrige i kabinen både med hensyn til sikkerhet og service. Turnusen hans er 4 dager fri og 5 dager på jobb, han kommer som oftest hjem og må sjelden overnatte ute. Vi vet derimot ikke om han skal jobbe dag eller kveld før et par uker før, det er litt dumt. Han flyr både innenlands og utenlands, men ikke på langdistanse, og nei han har ikke faste ruter. Vi har billige billetter, men kun på standby og vi risikerer å bli strandet på Las Palmas i 14 dager om vi ikke planlegger godt nok. Hvor han flyr nå vet jeg ikke, jeg bryr meg ikke. Jeg sluttet å bry meg fire dager etter vi ble sammen. Han kan være i Roma, på Lanzarote eller blant Lofotøyene for alt jeg vet. Så lenge han kommer hjem til avtalt tid og middagen ikke blir kald, kan han ha vært på toppen av Galdhøpiggen for min del. Det å spørre en som flyr hver dag om hvor han skal, er som å spørre en kontoransatt om hvilken kulepenn han kommer til å bruke i dag, så interessant er det.»

– Ny person: «Åååååja! Han flyr ja! Jeg har jo egentlig litt flyskr…»

– Meg: «NEI! Jeg driter i om du har flyskrekk! Jeg driter i at du opplevde kraftig turbulens den gangen du skulle feire jul med tante Anna i ’96. Jeg driter i at du liker SAS bedre fordi de gir deg en gratis kaffekopp. Jeg driter i at du en gang møtte en festlig homofil mann i kabinen som sa bla bla bla….  JEG. DRITER. I. DET! Men ok, jeg skal ikke være helt iskald, det er trist at du har flyskrekk, får løs mage før charterreiser eller mistet bagasjen på Fornebu i ’95. Tingen er at så like mye som en lege har lyst å tafse på vortene dine på fritiden, har jeg lyst å høre om alt flyrelatert bare fordi jeg er gift med kabinsjef! Vi er plassert i en situasjon fordi livet ville det slik, og vi skylder ingen å måtte akseptere alt annet vas som følger med».

– Ny person: «…»

Så folkens! Jeg liker ikke å snakke om om flyrelaterte ting…

IMG_3699.jpg