Eget klesmerke og risiko!

Etter at jeg lanserte ideen om å starte mitt eget klesmerke så har hurra-ropene vært mange, men det har også vært noen kritiske spørsmål. Det er helt naturlig at kritiske spørsmål dukker opp i en situasjon som dette, og de er også helt nødvendige. For selv om jeg trenger hurra-ropene for å ta det første steget, så er de kritiske spørsmålene som sørger for at jeg holder rett spor.

Først og fremst så har jeg ikke tenkt å slutte i jobben jeg har nå, noe slikt ville vært idiotisk. Først og fremst på grunn av sikker inntekt, men også at jeg som statsansatt har nok fritid til at drømmer kan realiseres.

For det andre så har jeg ikke tenkt å låne en eneste krone. Ikke at jeg har penger på bok, men jeg satser på å bygge opp en merkevare sakte men sikkert. Dette skiller meg fra mange andre som har prøvd. Som eksempelvis en viss kjent blogger som tok opp lån på 1.500.000,-, og som hun brukte på importerte egendesignede klær fra Asia. Ettersom fabrikker i Asia krever bestilling av et visst antall, i hennes tilfelle 300 plagg av hver sort, ble hun sittende med store verdier i ferdigsydde klær. Det vil si klær hun hadde betalt for med lånte penger og dermed påløpende renter,  som hun hadde betalt importkostnader for, og ikke minst som hun måtte betale lagerplass for i påvente av salg.

Jeg for min del kan design (mener jeg selv 😉), mønsterkonstruksjon og søm. Dermed kan jeg i starten produsere og selge plagg uten å løpe noen store risikoer. Noen investeringer er jeg nødt til å gjøre som stoff, maskiner og utstyr, men alt dette er lett å selge videre om ting går galt. Enn for eksempel 300 ferdigsydde plagg som ingen ville kjøpe.

Det er derimot ikke dette som gir mest penger i kassen med en gang, men her må man tenke langsiktig og ikke minst fornuftig. Jeg trenger ikke å lønne meg selv da jeg allerede har en inntekt, og dermed kan jeg investere alt til fremtidige prosjekter, design og utstyr. Jeg har jeg derfor kommet frem til at dette blir den mest fornuftige måten å gjøre det på for meg. Misforstå meg ikke, dette skal ikke være et hobbyprosjekt. For jeg har planer om større ting enn dette, men mange kjente merker har startet i det små på denne måten.

Det er uansett mye som gjenstår, og ting vil heller ikke bli gratis selv om jeg gjør det på denne måten. Ikke minst vil det bli store kostnader til riktig utstyr. Symaskinen jeg har nå fungerer supert til det meste, men en hjemmesymaskin vil alltid produsere ting som ser ut som om det er sydd med en hjemmesymaskin. For det er ingenting som slår en industrisymaskin. En industrisymaskin syr kun rettsøm og dermed syr den perfekt selv når man er oppe i 5.000 sting per minutt. De høres dyre ut, men den som står på ønskelisten min er ikke mer enn 16.000,-. Dette er følgelig mye penger, men ikke sammenlignet med hva en hjemmesymaskiner i det øvre sjikt koster.

dln9010a 2.jpg

Det neste blir ordentlig presseutstyr. Dette er litt mer kostbart (10 – 12.000,-).

ELS-PH_1000x1000-FIT1.jpg.png

Så kommer stoffkostnader, men det handler jeg ikke inn før absolutt alt er klart.

Så da er det bare å spare, eller håpe at denne bloggen gir hundretusener i inntekt 😂😂😂

Lik bragelius på facebook
Instagram: bragelius
Snapchat: bragelius

2 kommentarer om “Eget klesmerke og risiko!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s