Adjø 2017

Adjø 2017

Da sier vi adjø til 2017 og går snart inn i 2018. Jeg synes alltid det er rart å ta farvel med et nytt år, men jeg har store håp og planer for det neste året, og jeg kjenner derfor at jeg gleder meg til å ta fatt på 2018. Før vi derimot ønsker 2018 velkommen, så er det greit å reflektere over 2017.

På veien videre tar jeg kun med meg de gode dagene. Ja, foruten de dårlige dagene jeg har lært noe av selvsagt, for lærer man ikke av fortiden er man dømt å repetere det samme i fremtiden.

Helhetlig kan jeg uansett konstantere at 2017 har vært et fantastisk år. Det har naturligvis vært preget av Symesterskapet. For selv om dere kun så meg på skjermen i åtte episoder, så har Symesterskapet vært en del av meg siden jeg sendte søknaden i januar. Lite visste jeg hvor utrolig gøy det skulle bli, men enda mindre visste jeg hvor mye jeg skulle lære om meg selv. Jeg har fått mer selvtillit til å bare være meg selv, jeg har fått mer pågangsmot til å satse på ting som gjør meg glad, og jeg har lært meg å sette pris på alle de fantastiske tingene livet har å by på.

For en nyttårsaften er kanskje en av de største påminnelsene om at et år er fryktelig kort. Det handler derfor om å nyte hver bit av det livet har å by på, enten det innebærer å ligge i armkroken til en god venn eller bestige en fjelltopp på jakten etter adrenalin. Hva som er det gode liv definerer du, men uansett hva det er så må du huske på å ta deg tid til å nyte det hele. For husk at livet kommer ikke, det er.

Så selv om jeg gleder meg til 2018 da jeg har store håp og planer så skal jeg huske på å leve litt her og nå. Mine planer innebærer derimot ingen nyttårsforsett :) Jeg har selvsagt håp om at jeg skal trene mer, spise sunnere og jobbe hardere, men dette er egenskaper man kan strebe etter uten å legge det i forsetts-form. Uansett har jeg har tenkt å fortsette med å være den samme rare, sarkastiske og festlige fyren dere har alle kommet hit for lese om 😉

Så takk for alt 2017! Tusen takk for alle reisene og opplevelsene du ga meg! Tusen takk for mye glede og lite sorg. Tusen takk for vennene, familien, mann og hund jeg får lov til å ha i livet mitt. Tusen takk for du er du! ❤️

Lik nyttårs-bragelius på Facebook

Bryllup på nyttårsaftenen!

Bryllup på nyttårsaftenen!

I morgen er det fire år siden jeg giftet meg med A, og for noen fantastiske fire år det har vært ☺️ Vi valgte å gifte oss på nyttårsaftenen på grunn av ingen av oss ønsket et tradisjonelt bryllup, men vi ønsket oss en stor fest.

Litt tradisjonelle rammer ble det likevel, men det ble festen som var i fokus. Faktisk var festen så vellykket at da klokken var 23:58 måtte jeg minne de festglade og dansende gjestene at det også var nyttårsaftenen, og vi må ut og se på fyrverkeriet! Etter det fortsatte festen, og A og jeg hadde det så moro at vi ikke oppdaget hvor sent der var blitt før klokken var 03:00 og gjestene lurte på om det var greit at de dro. Selvsagt, men vi hadde ikke tenkt å gi oss 😂

Bryllup er likevel det mest slitsomme jeg har gjort! Ikke selve bryllupsdagen, den var fantastisk, men alt det andre. Nå er ikke jeg den som rir når jeg saler, men når det kom til mitt eget bryllup så er jeg nok historiens verste. Tingen var at alle andre snakket konstant om bryllupet vårt, alt som måtte gjøres og stilte hundre spørsmål om jeg hadde alt på plass. Dermed ble jeg som jeg alltid blir i slike situasjoner, helt apatisk. Dermed nektet jeg å forholde meg til det meste som gjaldt bryllup før tre uker før dagen, og da var ting helt krise!

For da var var 90 invitasjoner sendt ut for lenge siden, men vi manglet alt fra lokale til klær, gifteringer, fotograf og kake.

Lokale fikk vi booket mot alle odds, og vi var ganske heldige på det vi fikk. Heldigvis hadde jeg vært noe føre var slik at dekor var kjøpt inn, og takket være hjelpsomme venner fikk vi på plass en nydelig festsal.

Smokingene vi kjøpte på nett var derimot så grusomme at vi måtte haste av sted til dressbutikken midt i romjulen, og det var så vidt de var klare hos sydamen før selve dagen.

Gifteringene kjøpte vi så sent at vi holdt på å stå uten da de var på vei til Alta fremfor Stavanger, men vi fikk hentet de minutter før stengetid.

Fotograf hadde vi ikke tenkt på, og da ingen ville jobbe nyttårsaftenen måtte jeg dra en hvit løgn og si at vår opprinnelige fotograf hadde kansellert i siste liten. I sympati fikk vi dermed booket en fotograf og hun viste seg å være utrolig dyktig. Når det er sagt så skal dere vite at jeg fortsatt har dårlig samvittighet for den hvite løgnen…

Det verste var likevel bryllupskaken. Vi hadde overhodet ikke tid til å smake, se og planlegge. Dermed sendte jeg e-post til bakeriet og sa vi trenger bryllupskake og den må gjerne være festlig og fargerik, det er tross alt et homobryllup. Jeg skrev derimot at den må overhodet ikke være lilla, jeg hater lilla! Noen må derimot ha lest feil for hele forbanna kaka kom lilla fra innerst til ytterst. Jeg tror faktisk aldri jeg har sett så mange lilla nyanser, og det manglet bare at den spøy ut lilla glitter i det noen skar i den. Jeg kunne derimot ikke skylde på andre enn meg selv så da var det ikke annet enn å le…

På tross av alt dette fikk vi en fantastisk bryllupsfeiring, men jeg hadde aldri gjort det igjen 😂 Da hadde jeg heller holdt meg til vår opprinnelige plan og dratt til utlandet og giftet oss fort og gale. Eller kanskje startet planleggingen litt tidligere? 🤔😂

Etter bryllupet dro vi rett til Thailand i tre uker, noe jeg anbefaler alle å gjøre. Samme hvor, men dra! Bryllup er slitsomt, kaos og krevende, og dagen blir først perfekt når du vet du skal slappe av etterpå.

For alle andre så anbefaler jeg ikke å overlesse brudeparet med bryllupsmas, man kan fort bli drittlei sitt eget bryllup lenge før dagen 😉

Throwback friday

Throwback friday

Har vært fryktelig sliten i dag så dermed har jeg ikke vært i stand til å skrive et blogginnlegg.

Siden 2017 uansett er på hell så kan det jo være greit å linke til mitt mest populære blogginnlegg for dette året! Nemlig kabinsjef-frue  🙌🏻 Dette innlegget har blitt lest over 5000 ganger og for dere nye lesere kan det jo være moro med en repeat ☺️

Hvor går veien nå Brage?

Hvor går veien nå Brage?

Jeg vet ikke… 2017 har vært et fantastisk år på så mange måter! Jeg har fått oppleve så mye, hatt det så kjekt og mottatt så utrolig mange positive tilbakemeldinger. Slik at jeg går inn i 2018 med fantastiske minner.

Jeg har elsker hvert sekund av den lille «berømmelsen» jeg fikk gjennom Symesterskapet, men alt må ta slutt en gang. Jeg forventer derfor ikke å bli gjenkjent på gata når jeg returnerer fra ferien, men Symesterskapet har vært og vil vært en viktig byggestein videre. For selv om jeg ikke helt vet enda hvor jeg skal så har jeg mer selvtillit, pågangsmot og gjennomføringsevne enn hva jeg hadde før. Så jeg møter 2018 med tanken om at jeg skal gjøre mer av ting som gjør meg glad, det vil si skape ting. Så 2018 blir ja-året til alt som er gøy!

Nå har jeg dratt til Gran Canaria i 10 dager og jeg skal bruke disse dagene til å finne ut av hva jeg ønsker å satse på. Jeg skal fortsatt være politiadvokat, så det er ikke snakk om å forlate min trygge, stabile jobb (med mindre et steikje godt tilbud dukker opp 😂), og jeg skal fortsatt blogge. Det er derimot en del andre ting jeg må ta en avgjørelse på! Hvilken retning skal jeg ta sømmessig? Skal jeg sy for andre? Skal jeg masseprodusere ting og selge? Eller skal jeg satse på design?

Det er sistnevnte jeg føler at er meg. For en gang ville jeg som dere vet bli klesdesigner, og den flammen har aldri slukket… Nåløyet er ekstremt trangt og jeg har innsett for lenge siden at jeg aldri blir noen rik og berømt designer, men hva med noe mindre? Hva med å starte i det små og ta det derfra? Eller hva med å bare designe klær til meg selv og se om det inspirerer andre? Mange spørsmål og jeg har ikke svar. Kanskje skal jeg bare ta ting som de kommer?

Dette var veldig svevende, men dere som leser bloggen skal uansett få bli med på reisen 😘

Lik svevende-bragelius på facebook.

Livet på standby

Livet på standby

Du kjenner til følelsen når du skal ut og reise? Full av reisefeber, glede og forventninger? Jeg hadde det også slik en gang… Nå er det byttet ut med stress, panikk og bittelitt angst. For når man er gift med en flyvert så har man riktignok billige billetter, men man reiser alltid på standby. Dermed er man aldri garantert plass og reiseruten kan endre seg i siste liten.

Nå er ikke jeg særlig glad i plutselige endringer, men når det kommer til reiser så er jeg forberedt på alt. Jeg vet aldri om jeg skal fly direkte, mellomlande i en by jeg aldri har hørt om eller må bytte fly 33 ganger før jeg når bestemmelsesstedet. For alt det der overlater jeg til A, for det er ikke vits i å engasjere seg i en reiserute som trolig aldri vil bli. Slik som i natt ble jeg vekket av A som kunne fortelle meg at vi ikke skulle til Bergen først, men til Oslo.

– Javel?, tenkte jeg og spurte, Ja, når må vi stå opp da?

– Nei, samme tid, svarte han…

Så jeg ble altså vekket for å bli fortalt noe så enkelt som at vi bare skulle til mellomlande i en annen by. Kanskje relevant informasjon for mange, men hadde heller prioritert søvn…

Panikken for at alt går i vasken stopper likevel ikke der. Den gir seg ikke før flyet letter. For det er ikke bare reiseplanen som kan endre seg, men alt kan endre seg ved at en kollega av A med lengre ansiennitet kommer seilende og borttar det man trodde var sikre plasser. Dermed blir man sittende å skule ut over passasjerene i jakt etter konkurrenter, og når et kjent ansikt er oppdaget så starter spekulasjonene om hvor lenge vedkommende har jobbet i selskapet. Nå har vi kommet oss trygt til Oslo til tross for fullt fly og sitter å venter på flyet til Las Palmas. Så langt ser det trygt ut og jeg er ganske trygg på at vi skal komme oss ned, men om 10 dager starter angsten for om vi kommer oss hjem igjen.

For når vi skal på ferie er angsten sjelden stor. Jeg er forberedt på at ferien kan bli utsatt et par timer, dager eller uker. Når vi derimot skal hjem så vil en helst unngå de store forsinkelsene enten det er timer, dager eller uker. Nå har det faktisk aldri skjedd at jeg har måtte stå over et fly, men nå håper jeg ikke at jeg jinxer dette og blir sittende fast på Granka i januar ;)

Lik granca-bragelius på Facebook

Så er julen borte…

Så er julen borte…

Da er julen over for denne gang. Julepynten er tatt bort, treet er pakket ned og huset er klart for 2018. Kanskje litt tidlig å ta bort julepynten, men vi reiser til Gran Canaria i morgen og jeg har ikke lyst til å komme hjem til julepynt i januar…

Det har som alltid vært en fantastisk julefeiring med familien. Som dere vet ble det julaftenen hos tante I på Hommersåk og i går hadde vi huset fullt til koldtbord. Etter hvert ble koldtbordet til en fest, og jeg tror ikke vi var i sengs før klokka var 03:00. Dermed har det vært ganske tung å pakke ned alle julepynten i dag, men hjelpes hvor deilig det er når det er gjort. Dessuten var det verdt det for det ble en fantastisk fest! 🤗

PC250217.jpg

Gavene var også vellykket i år, både de som ble gitt og de som ble fått. Vi fikk blant annet tallerkener til juleserviset slik at vi nå kan dekke til hele 18 stykker. Av A fikk jeg ny linse til kameraet som jeg lenge hadde ønsket meg. Dermed har jeg nå i to dager gått rundt og tatt bilder av alt og alle, for med denne linsen blir bildene utrolig bra. Av meg fikk A en apple watch series 3 som han hadde ønsket seg. Ellers fikk vi også mange andre flotte gaver fra venner og familie. Vi føler oss derfor veldig heldige og takknemlige ☺️

PC250202.jpg

Nå venter en deilig ferie i 10 dager og jeg tar selvsagt med meg kamera og macbooken til Granca, så dere er ikke kvitt meg enda 😉 Så selv om jeg tok meg en liten julepause i går så har jeg selvsagt ikke gitt opp bloggen!

PC250206.jpg

Håper du hadde en fantastiske julefeiring ☺️

En riktig god jul

En riktig god jul

Så er endelig julaftenen her! ☺️

Vi har huset fullt av mamma med mann fra Sverige og søster med barn fra Haugesund. For når ingen lengre bor i samme by så er det utrolig koselig å kunne bo under samme tak i julen. Julaftenen starter tradisjonelt hos oss med grøt klokken 12:00, før vi etter hvert tar turen til tante I på Hommersåk, en bydel på Sandnes ca en halvtimes kjøretur fra Stavanger.

På Hommersåk har vi feiret jul de siste 10 årene, og sikkert enda flere enn det, og for hvert år blir vi flere og flere. Det har seg nemlig slik at mamma er nummer fire i en søskenflokk av seks jenter, og selv om de dessverre kun er fem igjen, så samles storparten av familien til jul. Det endres litt hvert år da mange feirer jul hos sine respektive annethvert år, men stort sett er vi aldri færre enn 20-25 stykker. Med andre ord et salig lite kaos, men det er et kaos jeg er vandt med og som jeg elsker 😍

Da jeg var liten hadde vi kalkun på julaftenen, men det har nå endret seg til pinnekjøtt. Jeg er nok den eneste som savner kalkunen, men det skyldes nok mer nostalgi fremfor smak, for hva kan vel overgå pinnekjøtt? Til dessert har vi riskrem med mandel, men det har hendt at tante og onkel har vært kreative. Et år var det sløyfe på stolbeinet som avgjorde og et annet år tror jeg alle fikk mandel, men den som ikke fikk var vinneren til stor skuffelse for alle som ruget på mandelen 😂

Julegavene åpnes etter middag, og da er det familiens lesekyndige yngste som får jobben med å dele ut. Når vi er så mange så har vi ikke tid til å se hverandre pakke opp julegaver, så det foregår rundt de man tilfeldigvis sitter med ☺️

Etterpå er det kaffe og kaker, og jeg tror vi sjelden er hjemme før klokken 01:00. Vi har derimot ikke alkohol på julaftenen. En ting er at folk må kjøre langt, men en annen ting er at det ikke er nødvendig. For julaftenen er tross alt er barnas dag.

I morgen blir det derimot annerledes, da samles 26 stykker til koldtbord hos oss og da blir det litt juleøl og eggelikør når barna har reist.

Da gjenstår det for meg å ønske dere alle en riktig god jul og jeg håper dagen blir slik du ønsker det! Nyt, feir og ha det hyggelig, for det er nok av hverdager ellers ☺️

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Lik jule-bragelius på facebook.

Det blir ikke jul uten kaos…

Det blir ikke jul uten kaos…

Nå kunne jeg ha skrevet et innlegg om hvordan jeg har rolig puls, er helt avslappet og har alt under kontroll fordi jeg startet julen i midten av november… Det hadde derimot vært en løgn, for her er alt kaos grunnet dårlig planlegging, at jeg lever i siste liten og at jeg «elsker» å utsette ting.

Så huset er hverken julerent, maten er ikke klar og siste julegave ble kjøpt for mindre enn en time siden. Nå har jeg kapitulert i sofaen et lite øyeblikk og har åpnet en øl, før jeg må kaste meg over vaskebøtta, steke 14 store løk og gjøre det koselig til julegjestene.

Når alt er gjort skal jeg lene meg tilbake, nyte øyeblikkene og kjenne julefreden senke seg. For til slutt er alt stresset verdt det :) Jeg håper du har en litt mindre stressende kveld nå kvelden før kvelden og at morgendagen blir akkurat slik du planla den.

Lik julestress-bragelius på facebook.

Husk Norge Rundt i kveld!

Husk Norge Rundt i kveld!

For i kveld klokken 19:30 viser jeg programleder Emil Indsetviken hvordan man pynter pepperkakehus, og det hadde vært utrolig koselig om du ville se på! :)

IMG_4362

Da Norge rundt ringte meg og spurte om jeg ville på skjermen for å vise hvordan man pynter pepperkakehus, så kunne jeg selvsagt ikke si nei. Noe jeg var veldig glad for, for det ble en utrolig festlig og hyggelig opplevelse! Det endte med at vi tok hver vår halvdel og hadde en liten konkurranse om hvem som var best. Nå skal ikke jeg røpe resultatet 😉, men til å være første gang så synes jeg Emil var ganske flink!

IMG_1781Nå har ikke jeg sett programmet enda så jeg vet ikke hvordan det blir, men Norge rundt er enda mer «feel good»-TV enn Symesterskapet slik at jeg vet det blir bra :)

IMG_1787

Emil prøvde julegenseren min før vi satte i gang, men fant ut at det ble litt mye pels og hår på kjøkkenet, men han fikk i hvert fall avsluttet sendingen med genseren. Så nå har julegenseren min fra Symesterskapet også være på Norge rundt 🤗

IMG_1790.jpg

 

Takket være Symesterskapet så får jeg være med på slike gøyale ting! Nå er jeg spent på hva 2018 bringer ☺️

PS: Programmet er tilgjengelig på nett fra klokken 15:00.

Lik Norge rundt-bragelius på Facebook

 

 

Siste oppsummering av Symesterskapet…

Siste oppsummering av Symesterskapet…

Alt må ta slutt en gang, også Symesterskapet. For nå er siste episode sendt og dette blir det siste innlegget viet helt og alene til Symesterskapet…

Etter å ha hatt en litt tung semifinale på grunn av maraton midt inni, så var humøret langt bedre i finalen. For jeg gikk inn for å ha det gøy, og jeg fikk det virkelig gøy! For det er noe med å være i finalen med to stykker du anser som veldig gode konkurrenter og venner, og dermed ble stemningen deretter. Vi lo, fjollet og hjalp hverandre til tross for konkurransen. I ettertid har jeg fått høre at det var dette folk likte best med Symesterskapet.

Første oppgave var en smokingskjorte med biser. Her kunne jeg ha briljert da jeg har sydd mange skjorter, men det gikk ikke så veldig bra. Årsaken var litt forventningspress og litt fremgangsmåten. For her var det en del snarveier som er naturlig når det skal på TV, men jeg hater snarveier. Ikke skulle bærestykket vrangsys, ikke var det innersømmer og ikke passet ermet slik jeg er vant med at det skal passe. Jeg ville heller aldri valgt innsnitt bak på en smokingskjorte, og bisene ga meg ikke særlig inspirasjon… Dette er ingen unnskyldning og det er ikke meningen å klage, men jeg ble frustrert, og jeg brukte alt for lang tid på å vurdere om jeg skulle gjøre det på min måte eller følge oppskriften. Nå i ettertid angrer jeg på at jeg ikke bare gjorde det på min måte, for da tror jeg at den hadde blitt bra. Ja, foruten bisene da, de hadde jeg nok ikke fått til. For jeg lærte først da jeg så på episoden at man ikke stryker bisene på forhånd… Dermed ble det en tredjeplass, noe jeg nesten forutså!

DSC_1201_Tore Zakariassen_preview.jpg
Foto: Tore Zakariassen

Så var det redesign av slips! Her valgte jeg å modellere på bysten fordi jeg visste at slips er føyelige ettersom de er laget på full skrå. Jeg modellerte og håndsydde i vei og fikk noe jeg var veldig fornøyd med. Kjettingen var heller ikke bare for dekorasjon, men de hadde også en funksjon i tyngden ved å holde deler av plagget nede. Tanja tok likevel innersvingen på meg og tok førsteplassen. En plasseringen hun fortjente, men det føles bittelitt ergerlig at jeg aldri fikk førsteplassen på redesign i Symesterskapet ;)

DSC_1243_Tore Zakariassen_preview.jpg
Foto: Tore Zakariassen

Så var det duket for brudekjole! Dette var nok det aller vanskeligste med forberedelsen til Symesterskapet, for hva i all verden skal man lage? Jeg var tidlig klar på at jeg ikke ville gå for et vanlig brudekjolemønster. Jeg ville lage noe helt selv og som var helt min ide. Lenge tenkte var jeg inspirert av 50-tallet og Christian Dior, men jeg fant fort ut at for å få den rette «new look»-formen så ville jeg måtte bruke mer tid på underskjørtet fremfor selve kjolen, og det hadde jeg ikke hatt tid til. Så dukket 1920-tallet opp og jeg startet å lete etter stoff som var vanlig i denne epoken. Jeg var innom paljetter, frynser og perler før jeg til slutt kom over et nydelig speilfløyel-stoff i silke. Så det var stoffet som inspirerte meg til designet. Selve skjørtedelen var fra et selskapskjolemønster, men overdelen konstruerte jeg selv.

DSC_1256_Tore Zakariassen_preview.jpg

Perlebåndene hadde jeg tenkt å sy på med maskin, noe jeg hadde testet hjemme, men på de symaskinene vi hadde så gikk ikke nålen langt nok ut fra glidelåsfoten til at det fungerte. Dermed måtte jeg håndsy, noe som overhodet ikke var lagt inn i tidsplanen. Dermed ble jeg sittende med nål og tråd fremfor å bruke tid på ting som kunne ha reddet konstruksjonen. Ikke minst at jeg hadde hatt tid til å rette på fôret som strammet til på ermene. Alt i alt er jeg likevel strålende fornøyd! Tilbakemeldingen på kjolen har bare vært positiv og jeg er utrolig fornøyd med at visjonen, ideen og designet mitt kom så godt frem på skjermen. Nå er jeg inspirert og full av lyst å sy flere brudekjoler, men da skal jeg ha langt bedre tid enn det som var tilfellet i Symesterskapet

DSC_1249_Tore Zakariassen_preview.jpg
Foto: Tore Zakariassen

Så med dette har jeg sydd mitt siste sting i Symesterskapet og Tanja ble vinneren! Gratulerer nok en gang Tanja :)

MHO_5333_preview.jpg
Foto: Marit Hommedal

Det gjenstår likevel å takke en annen person, nemlig Kasandra som så sporty stilte opp som modell! Kasandra og meg startet bekjentskapet vårt første gang da vi jobbet på IKEA, men det var likevel første dagen da vi startet på jusstudiet i 2007 at vi først ble venner. Siden flyttet vi sammen i kollektiv, ble bestevenner og da vi begge skulle på utveksling i 2011 var det helt naturlig at vi begge dro til Australia og bodde sammen også der. Nå treffes vi flere ganger i uka, for ikke bare er vi veldig gode venner, men vi løper også sammen, og begge maratonene har blitt fullført med Kasandra ved min side. Så Kasandra var et naturlig valg da jeg skulle velge modell til brudekjolen og jeg er utrolig takknemlig for at hun stilte opp! :)

MHO_8930_preview.jpeg
Foto: Marit Hommedal
MHO_8941_preview.jpeg
Foto: Marit Hommedal

Lik Symesterskapet-bragelius på facebook.