Episode 2 av Symesterskapet!

Det er mandag og det betyr Symesterskapet på TV! Så benk deg foran NRK i kveld klokken 19:45!

Jeg har allerede fått sett denne episoden og kan fortelle dere at det skjer mye på skjermen. Det skjer derimot også veldig mye bak skjermen, så i dag tenkte jeg å dele litt med dere hvordan det var å spille inn Symesterskapet.

Først og fremst, det kan hende du får inntrykk av at jeg blir værende lenge når jeg skriver i flertallshendelser, men alt jeg skriver kan leses ut fra at jeg kan ha blitt sendt hjem allerede i kveld. Jeg har nemlig ikke lyst til å ødelegge TV-opplevelsen for noen ved å røpe hvordan det går :)

Vi bodde alle på samme hotell i Bergen sentrum, og hver morgen møttes vi i frokostsalen for å diskutere dagen. Eller, stort sett satt vi og spekulerte i hva vi kunne få av oppgaver, men egentlig fant vi ut etter første dag at det var umulig. Etter frokost ble vi ble transportert til innspillingslokalet på Hop, og hvor hele dagen var planlagt for oss. Vi trengte bare å konsentrere oss om å sy, noe som var utrolig deilig.

6DA9673C-0DE5-489E-BE1C-DA834EE2EE9B.jpeg

Egentlig er jeg en ganske morgengretten, men her var det verken tid, anledning eller mulighet til å være gretten. At vi i tillegg hver morgen ble møtt av verdens skjønneste menneske fra NRK, medførte at jeg husker morgningene som ganske hyggelige.

TV-innspilling innebærer mye venting, det fikk vi fort erfare, men NRK gjorde også ventetiden utholdelig. Det var likevel ikke til å unngå at det ble kjedelig i blant, og vi fikk på kort tid en ganske rar og intern humor. Det ble derfor mye latter på gangen, men jeg tror det medførte at vi var i strålende humør hver gang vi gikk inn i syrommet. Så her var det ingen masker som ble tatt på bare fordi det var kamera, her var det latter, humor og vennskap både med og uten kamera.

Det første som skjedde da vi ankom var å legge fra oss mobiltelefonene, og så var det å få på oss mikrofoner. Gjennom hele dagen måtte vi gjennom noe som de kalte «synking». Synking er disse opptakene hvor vi forteller om hvordan vi tror det vil gå, hvordan det har gått osv. De første gangene var det litt kleint, men så ble man veldig fort vant til det. For det stemmer som du kanskje har hørt at man blir fort vant til kameraene, noe jeg tror også dere vil legge merke til i episode to. For bak kameraene står ikke bare en kameramann, men også en som stiller spørsmål. Disse ble vi veldig fort kjent med, og dermed ble det helt naturlig å snakke til denne personen og man glemte fort kameraet. Ja, vel og merke hvis naturlig innebærer «snakk i fullstendige setninger», «ikke start med du», «husk at ikke jeg er her, start på nytt» osv… ;)

IMG_0768

Monica på vei for å få på seg mikrofon :)

IMG_0773

På de kortere syoppgavene fikk vi ikke pause, men vi fikk pause på de som varte lengre. Da ble det telt ned fra ti sekunder og så var det bare å kaste det man hadde i hendene. Så her slurvet man ikke med den tildelte tiden. Den tiden vi fikk var reell, veldig reell! Første gang var det irriterende å bli avbrutt midt i et prosjekt, men etter å ha kommet tilbake fra pausen så forstod man at en liten pause og en matbit var gull verdt for den videre motivasjonen.

Christine Hope var selvsagt med på lunch :)

IMG_0777

En episode tok også to dager å spille inn og dermed fikk man slappet av etter det som kanskje hadde vært en dårlig dag, slik jeg hadde det i episoden en. Da vi kom til hotellet så var man ganske utslitt, men noen av oss gikk likevel ut for å spise, ta seg et glass vin og debriefe med hverandre. Det som kanskje likevel reddet meg mellom slagene var at jeg hadde badekar på hotellrommet, og jeg tror jeg tømte lush-butikken for avslappende badekuler.

At en episode tar to dager å spille inn medfører også at det timevis med opptak. Dette er opptak som skal klippes ned til en sendetime, så alt kommer ikke med. Jeg trodde jeg husket mye, men etter å ha sett to episoder så innser jeg at det er en del jeg ikke husker. Jeg husker stort sett kun det jeg sa direkte til kamera, men så glemmer jeg at mikrofonen tar opp alt og de andre kameraene også får med seg alt. En ting har jeg i hvert fall lært meg og det er at jeg må slutte å banne så mye ;)

Litt pudder må til når stress og svette gjør en blank, men foruten det så måtte vi stelle oss selv ;)

IMG_0912

Lik symesterskapet-bragelius på facebook

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s