1. Episode av Symesterskapet

1. Episode av Symesterskapet

For over 10 måneder så tok tilfeldighetene meg til søknadsskjemaet til Symesterskapet, og lite visste jeg hvor det skulle ende. Det var en søndag og jeg ville ha noe hyggelig å se på TV så jeg drev å googlet om det hadde kommet en ny sesong av Symesterskapet, for det er jo perfekt kose-TV. Det hadde det ikke, men NRK søkte etter deltakere til sesong tre, så jeg kastet meg heller rundt og skrev ned en søknad. Kort tid etter var det intervju i Stavanger som gikk veldig bra, og noen uker etterpå fikk jeg en e-post om opptaksprøve i Bergen.

På opptaksprøven var vi mange og de hadde også hatt en dagen før, slik at jeg skjønte fort at nåløyet var trangt.  Etter en hel dag med intervjuer, sytest og mingling så bar det hjem til Stavanger for å vente svar. Det tok et par uker, men gleden var stor da de ringe og sa at de ville ha meg som deltaker. Jeg fikk tilbud om betenkningstid, men takke umiddelbart ja for dette måtte jeg bli med på! En stor takk til jobben min som gjorde dette mulig :)

Tiden etterpå ble veldig hektisk, for jeg måtte planlegge åtte oppgaver. Vi måtte handle inn mønster, stoff og alt av tilbehør etter gitte kriterier og budsjett. Dette ble en større jobb enn jeg hadde trodd, og det ble veldig mange kvelder på internett i jakten på det perfekte stoffet, det kuleste mønsteret og det beste tilbehøret. Hele tiden mens jeg tenkte at jeg måtte ned i vekt fordi jeg skulle på TV, men i stedet spiste jeg melkesjokolade hver dag fordi jeg måtte starte et nytt og bedre liv i morgen… Veldig smart, så i stedet for å gå ned i vekt så gikk jeg opp 10 kilo. Heldigvis har jeg lært meg et nytt og bedre liv nå så kiloene dere ser på TV er borte ;)

I mai satte jeg meg på flyet til Bergen og allerede på flyplassen kjente jeg igjen Monica og Ingrid B fra opptaksprøven, så jeg skjønte at Rogaland ville bli godt representert, men at vi skulle bli så mange som fem stykker hadde jeg aldri trodd :)

Da vi kom til Bergen ble vi innkvartert på hotell før vi ble hentet for å få informasjon og omvisning i innspillingsrommet. Opptak skulle først skje dagen etter. Fra første stund så var det en fantastisk stemning blant oss deltakere og latteren ble sittende løs. Det var derimot ikke bare god stemning mellom oss, men også mot alle i produksjonen. De gjorde at vi følte oss ivaretatt, velkomne og vi skjønte fort at de var ute etter å lage godt TV, ikke drite oss ut, lage splid eller klippe oss til monster. Dette har ikke forsvunnet siden og NRK har vist oss tillit, gjort seg fortjent til vår tillit og fått oss til å føle oss som en del av produksjonen.

På innspillingsdagen så fikk vi lov til å bli kjent med stoffutvalget og jeg fikk panikk av all brokaden. Jeg tenkte at nå skal vi sy herrevest (vanskelig) eller korsett (j***** vanskelig), så når Christine Hope sa omslagsskjørt så var jeg utrolig lettet, men jeg glemte tidspresset… Så i den varmeste delen av syrommet hadde de plassert meg og med nervøsitet, kamera og ny situasjon så rant svetten, hodet ble tomatrødt og de stygge glosene kom så perler på ei snor. Jeg var så bekymret for all svettingen at hun ene i produksjonen måtte komme bort og si at dette går helt fint, svetting er bra på TV! Bra på TV kanskje, men jeg damper jo!Dagen etter hadde jeg i hvert fall klart å ta med meg en tørr vaskeklut fra hotellet, for jeg er redd for at jeg hadde avskoget regnskogen med serviettforbruket mitt.

Svett opptak, foto Marit Hommedal.jpg
Foto: Marit Hommedal

Tilbakemeldingen fra dommerne på omslagsskjørtet var veldig hyggelige, helt til de kom til leggene som jeg hadde lagt feil… Dere aner ikke hvor irritert jeg var på meg selv og i hvert fall da jeg havnet på en syvende plass, men gjør man feil så må man betale for feilen.

IMG_0747.jpg

 

Tilbakemeldingene fra dommerne på relekskjolen i oppgave var jeg litt misfornøyd med. Det var ikke den beste, men det gikk helt fint og ta den av og på. Den sømmen midt foran ødela derimot mye, jeg ser den… Så med en dårlig plassering på den så følte jeg at jeg lå dårlig an… Tanja var uansett en verdig vinner, for det å komme på den ideen på bare 90 minutter er genialt.

DSC_6289_preview.jpg
Foto: Tore Zakariassen

Heldigvis blir en episode spilt inn på to dager så jeg fikk debriefet med A på telefonen, tatt meg et langt bad og en fikk en god natts søvn. Så på dag to og kosebukse-oppgaven så visste jeg mye mer hva jeg gikk til. Jeg bestemte meg derfor for å ha det gøy og at jeg uansett utfall var der for opplevelsen. Lite visste jeg at skulle få dårlig tid, at stresset skulle være så høyt og at jeg skulle sy til siste sekund, men jeg ble ferdig og jeg ble fornøyd! Catwalken var noe klein fordi vi hadde ikke musikk mens vi gikk, den ble lagt på etterpå,. men jeg så ikke alt for gal ut. Tilbakemeldingene fra dommerne var også veldig fine og at linningen glapp litt i sømmen kan jeg leve med.

MHO_8000_preview.jpg
Foto: Marit Hommedal

Stoffet på kosebuksen fant jeg på stoff og stil, mønsteret har jeg laget selv og glidelåsdetaljen har jeg lært fra denne siden.

Ukens plagg ble Monica sin kosebukse og det var ukens plagg verdig. Så mye detaljer, så høy vanskelighetsgrad og så kreativt, helt utrolig!

MHO_8060_preview.jpg
Foto: Marit Hommedal

Vi håpet på at de ikke skulle sende noen hjem etter første episode, men man vet aldri, så gleden var veldig stor da ingen ble sendt hjem. For til tross for at vi bare hadde kjent hverandre i tre dager så var vennskap godt etablert.

Nå er det bare å glede seg til neste mandag for da braker det løs igjen med fortsatt 10 deltakere, tre oppgaver, Brage, stress, svette og mye moro!

Lik symesterskap-bragelius på facebook

Premieredag!

Premieredag!

Siden mandager ofte er litt grå så tror jeg at gårsdagen var den beste mandagen jeg har hatt til nå. Det var en hektisk, men en utrolig hyggelig dag! I kantinen var det pyntet til festbord, men som jeg dessverre ikke fikk med meg da jeg ble sittende i et møte. Dette var en overraskelse, så det var trist jeg ikke rakk det, men jeg ble utrolig glad når jeg fikk se festbordet og innsatsen som var lagt i. Dette sier litt om hvor fantastisk arbeidsplassen min er ❤️

IMG_0702.jpg

Klokken halv to kom Monica og hentet meg for vi skulle på radioen. Jeg tror vi to er et lite sirkus sammen, så det ble festlig på både kjøreturen, radiointervjuet og innspilling (for litt TV ble det også, men om det kommer på skjermen er vi usikre på). Radioinnslaget kan du forresten høre på her :)

IMG_0709.jpg

Etterpå var det tilbake til jobb for å vise første episode sammen med kollegaene mine. Dette var første gang jeg så den sammen med andre som ikke hadde vært med på Symesterskapet, så jeg var veldig spent. Det ble mye latter og gode tilbakemeldinger så jeg kjente på lettelsen da episoden var over, men i det jeg kom hjem kjente jeg plutselig nervøsiteten komme sigende…

Klipp fra Instagram Story i går (tassingen i bakgrunnen er Dexter 😂)

Klippet ble for øvrig litt «avstumpet» da man kun får 15 sekunder…

Uansett, jeg hadde ingen grunn til å være nervøs, men plutselig gikk det opp for meg at i kveld så skjer det. At nå skjer det som jeg har gått og ventet på siden jeg sendte inn søknaden for over 10 måneder siden. Det som tok meg til opptaksintervju og syprøve i Bergen, og som senere gjorde at jeg møtte 10 fantastiske deltakere. Plutselig gikk det opp for meg at det snart skulle på skjermen for hele Norge… Så pulsen steg, kinnene ble tomatrøde og jeg kjente klumpen i magen. Så var det bare å sprette champagnen, benke seg foran skjermen med gode venner og sakte men sikkert så forsvant nervøsiteten. Det tikket inn med positive meldinger, vennene i sofaen lo og jeg kjente på følelsen at dette er ingenting å være nervøs for. Dette er bare gøy!

PA300030.jpg

Så jeg håper du koste deg like mye med første episode som jeg gjorde. Så håper jeg også at du ser frem til flere episoder!

Senere i dag kommer det et innlegg hvor jeg viser frem klærne og forteller litt om hva som faktisk skjedde i syrommet ;)

Lik bragelius på facebook

PREMIEREDAG!

PREMIEREDAG!

Da har dagen endelig kommet hvor Symesterskapet skal vises på skjermen! Så klokken 19:45 braker det løs på NRK, og du vil få se 10 fantastiske deltakere svette, banne og steike, men også smile, le og samarbeide! Jeg håper du får en god TV-opplevelse og at du vil kose deg episode etter episode.

I dag har jeg også Symesterskapets Instagram Story, så hvis dere vil se hvordan min dag arter seg så følg med på den. Det blir lite søm, men mye symesterskapet og jeg kan allerede nå røpe at Monica og jeg skal på lokalradioen i løpet av dagen! :D

I morgen håper jeg du kommer tilbake på bloggen for å lese om hvordan det var å stå der første gang med kameraene rettet mot seg, full av nervøsitet og forventninger.

Foto: Marit Hommedal

Lik Symesterskapet-bragelius på facebook.

 

Mamma ❤️

Mamma ❤️

Tusen tusen takk for alle gratulasjoner i går, og ikke minst tusen takk for alle de fine tilbakemeldingene på blogginnlegget mitt  :)

I dag er det en annen som har bursdag, en person som er veldig viktig for meg. En person som for meg oftest bærer navnet mamma, men noen ganger Fru Hansen, og når jeg skal være ekstra festlig: Dronningen av Gaffateip. For jeg har vokst opp med en løsningsorientert mamma som har sørget for at støvsugeren, kjøleskapet og bilen har holdt ut enda et år etter at hun har gitt dem en runde med gaffateip :)

At gaffateipen har blitt så flittig brukt skyldes nok også at hun har brukt alle ressurser til å sørge for at søs og jeg ikke har manglet noe. Hun har jobbet dag, kveld og netter for å lære oss at hardt arbeid er det som får verden til å gå fremover, og at ingenting kommer gratis.

Hun er en evige optimist, på grensen til det kvalmende. Hvis verden hadde stått i brann og vi skulle slukes av et evig inferno, så er jeg sikker på at mamma ville funnet ut at dette sikkert er godt for noe. Sånn sett er hun gull verdt å ha når man trenger litt solstråler i livet, selv om jeg er ikke enig om at det er en mening med alt…

Blant mine venner er hun nok likevel mest kjent for at hun alltid har heiet meg frem uansett hva jeg har foretatt meg. Det har nemlig ikke vært så viktig for mamma at jeg gjør det aller best, men at jeg har gjort mitt beste. Så de gangene det ikke har gått så bra så har hun likevel klappet i hendene og ropt hurra, for så lenge jeg har gjort mitt beste så er det grunn til å feire. Dermed har mamma lært meg at man aldri kan skylde på andre enn seg selv, og har man gitt alt så skal man alltid være fornøyd

Mamma er og blir fantastisk på så mange måter, og hun er den personen jeg kan takke for at jeg er den jeg er i dag. Hun har sikkert som mange andre mødre tenkt at mammajobben har vært vanskelig, stilt seg spørsmålet om man gjør det rette og lurt på om man gjør feil. Jeg kan i hvert fall bekrefte at mamma har gjort det rette, sørget for det beste og gitt meg det jeg trengte, slik bare mammaer kan.

Mamma er den som alltid stiller opp, selv om hun hadde måtte reise verden rundt.

Mamma er den som alltid sier ja, selv om hun noen ganger burde si nei.

Mamma er den som alltid finner trøst, selv når alt virker håpløst.

Mamma du er best, så gratulerer med dagen kjære deg ❤️

klem fra meg

PS: Bildet er fra da mamma gikk på ungdomsskolen :)

Lik bragelius på facebook.

Kjære 14 år gamle meg…

Kjære 14 år gamle meg…

I dag har jeg bursdag! Jeg blir 34 år og det kjennes helt greit… For som jeg tidligere har skrevet så er jeg ikke særlig glad i bursdager. Bursdager er likevel ikke helt unyttige, de kan brukes til refleksjon, og det er det jeg har gjort i dag.

Det er 20 år siden jeg ble 14 år, og jeg hadde ikke i min villeste fantasi forestilt meg at fremtiden skulle bli som den ble. Ingen kan forutsi fremtiden, men livet mitt var såpass mørkt på den tiden at jeg hadde ikke forestilt meg lyset komme. For i dag er ting lyst, og jeg kan heldigvis la fortid være fortid, men hadde det vært mulig så skulle jeg gjerne ha skrevet et brev til 14 år gamle meg, for det hadde gjort ting så mye enklere. Det går ikke, men jeg har gjort det likevel.

Kjære 14 år gamle meg…

Jeg skulle ønske jeg kunne si til deg at ting snart vil bli lysere, at det snart vil bli slutt på de mørke stundene og at det snart vil gå over. Det kan jeg dessverre ikke, for selv om jeg kan love deg at ting vil bli lyst, så vil det ta tid. Fordi du kommer aldri til å få det bra på ungdomsskolen, for ungdomsskolen er og blir for jævlig. Du vil aldri forstå hvorfor lærerne tvinger deg ut i skolegården hvert friminutt bare for at du skal stå der alene dag etter dag, og du vil aldri forstå hvorfor ingen så deg. En dag vil du likevel forstå at annerledes er bra, og at det heller er synd på de som må leve et trist og forutsigbart liv. Det er en fattig trøst, jeg vet det, for det gjør det ikke mindre jævlig, og følelsen av å drukne mens andre puster vil aldri forsvinne, men det går over – jeg lover.

Disse årene vil som alle kommende år, valg og handlinger komme til å prege, forme og endre deg. Husk at tanker blir til ord, ord blir til handlinger og handlinger blir til den du er.

Disse årene vil gjøre deg forbanna på urettferdighet, men du vil irritere deg over mennesker som bruker fortiden som en krykke. Prøv å være litt mykere.

Disse årene vil gjøre at du aldri tillater noen å overse deg igjen. Du vil heve stemmen når andre hvisker, du vil berette meningene dine når andre holder kjeft og du vil si i fra når ingen andre tør. La aldri noen diktere din rett til å la deg bli hørt, sett eller merket, men velg kampene med omhu – for skriker du alltid så slutter folk å lytte.

Du kommer til å gjøre feil som alle andre. En del av disse vil du angre på, men alle vil du lære av. Husk å reflektere over hvorfor ting ble som de ble, for lærer du av fortiden repeterer du den ikke i fremtiden.

Du kommer til å prøve deg på et kreativ studium, men i jakten på å bli sett blir du hovmodig og utålmodig. Kreativiteten din forsvinner derimot aldri, men man vet ikke hva man er god på før man har prøvd. Husk at ingen blir talent uten hardt arbeid.

Du kommer til å starte på jusstudiet selv om andre sier at det ikke passer deg. En stund vil du føle deg fremmed, men brikkene vil falle på plass og du vil få vennskap, kunnskap og erfaring du aldri ville vært foruten. Husk at magefølelsen sjelden tar feil, så lytt aldri til mennesker som sier det motsatte.

Du kommer til å bo i København, Oslo, Bergen og Australia, før du ender opp i Stavanger igjen. Du vil aldri miste drømmen om å bo et annet sted enn der du oppholder deg, men lær deg ikke å bare fokusere på hva som måtte komme etterpå. Husk at livet kommer ikke, det er.

Du kommer alltid til å jage etter det å bli bedre, og selv om det opprettholder sulten på livet så ikke glem å nyte øyeblikkene. Husk at livet er fryktelig kort, og det nytter ikke å eksistere hvis man ikke har tid til å leve.

Du kommer til å miste venner, men få nye. Venner vil alltid komme og gå, men en del vil bestå. Husk at selv de sterkeste vennskap er blomster som trenger kjærlighet.

Du kommer til å snakke siste gang ordentlig med pappa høsten 2000. Han dør i januar 2013, så benytt sjansen til å si det du vil når du kan. Husk at sjanser er flyktige og mulighetene ikke venter.

Du kommer til å tro du har funnet kjærligheten og mistet den, men ekte kjærlighet finner du først en vårdag i 2012, og han frir til deg i en deilig champagnerus i Amsterdam. Husk å gi han den oppmerksomheten han fortjener, selv på hverdagene som det er mest av.

Du kommer til å gjøre så mye, og selv om jeg vet at morgendagen noen ganger vil føles så uendelig mørk, så vet ingen hva den bringer. Hold derfor ut kjære du. Bruk tiden på å observere andre så lærer du deg hva som får de til å le. Bruk tiden på å lage motreplikker så lærer du deg å svare på kommando, og bruk tiden på å planlegge fremtiden så lærer du deg å jage etter drømmene. For med hardt arbeid så kan drømmer bli til virkelighet.

Gratulerer med 14-årsdagen din, klem fra 34 år gamle deg. 

Lik bursdagsmelankolske-bragelius på facebook.

Vi tar en liten pause

Vi tar en liten pause

Det er torsdag og jeg pleier tradisjonelt å viser dere sømprosjekter denne dagen. Det er derimot bare et prosjekt som opptar tiden min om dagen, alt for mye av tiden. Dersom dere er lei av å høre om dette prosjektet så skal jeg innrømme at jeg er bittelitt lei jeg også. Chanel-jakken og jeg tar derfor en liten pause. Vi finner nok tilbake til hverandre innen et par dager, men i det siste har merket at jeg har vært noe utålmodig og når jeg er utålmodig så blir jeg slepphendt.

Jeg har likevel gjort noe som dere kan se ovenfor, jeg  har sydd inn skulderputene inn i fôrstoff, slik at disse er klare for å sys på når ermene er satt inn.

Jeg hadde en spørreundersøkelse på Instagram Story i går om   ja eller nei til skulderputer og det ble et ganske godt flertall til ja. Det var likevel 15 stykker som sa nei og jeg håper jeg kan bevise disse til slutt at jakken blir best med skulderputer ;)

Med skulderputer:

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Uten skulderputer:
Legg merke til hvordan jakken drar seg inn mot midten og ikke henger noe pent…

PA260109.jpg

Nå må jeg bare finne meg et annet festlig lite prosjekt jeg kan sy på i mellomtiden. For jeg kan ikke være uten et prosjekt! Denne familien har nemlig alltid noe å henge fingrene i, A strikker for eksempel, og i det siste har det blitt så mange kluter at jeg tror ikke vi går tom med det første. Det finnes derimot ingenting som er bedre enn en hjemmestrikket klut!

PA240101.jpg

Hverdagsliv

Hverdagsliv

Det er hverdager det er mest av i livet og det høres kanskje litt trist ut, men det er ingen tvil om at det er hverdagene vi trenger mest av. For når jeg har hatt ferie og har sullet meg inn i vin, karbohydrater og fått sand mellom skinkene i Sydenland, så lengter jeg til hverdagen. Jeg lengter etter en traust norsk frokost, kjøttkaker slik mamma lager de og en arbeidshverdag som forsvinner  i gamle vaner, gode kollegaer og god gammeldags slitenhet.

Jeg må ofte minne meg selv på dette. Jeg må minne meg selv på at når alarmen ringer klokken 06:00 så ville det å sove lenge hver dag gjort meg til et bomullshode. Jeg må minne meg selv på at når regnet pisker meg i ansiktet så ville sol hver dag gjort meg til en tomsing*. Ikke minst må jeg minne meg selv på at når jeg knasker på puffet havre hver morgen at hotellfrokost kun er spennende i to dager.

At hverdagene er mange betyr derimot ikke at de trenger å være kjedelige. For selv om det er fint å kjede seg en gang i blant, så er det hyggelig å finne et på et par ekstra lykkeøyeblikk i en ellers grå hverdag.

Som når A setter frem kaffe i termokopp på nattbordet de gangene han starter jobb før meg (jeg gjør det samme tilbake altså…).

IMG_9130.jpg

Som når A overrasker meg med en oppblåsbar snømann på 2,4m og som jeg ikke aner hvor vi skal ha (for den er særlig vakker…), men hvor tanken var god.

IMG_0656.jpg

Som når vi alltid har kald champagne i kjøleskapet til de dagene hvor ting er ekstra grått og det eneste som lyser opp er bobler.

img_0655.jpg

Som når vi dropper middagen og heller spiser ute.

IMG_0207.jpg
Vegetar fra Sjå Inge i Stavanger

Som når denne lille karen alltid får meg til å le.

IMG_3757

Som når det er blåmandag, men du vet den blir bra fordi Symesterskapet starter klokken 19:45 ;)

IMG_5087
Foto: Marit Hommedal

 

Vi leter alle etter lykken og den kan virke så fjern, men gjør du en innsats så er jeg sikker på at du finner de lykkelige øyeblikkene i hverdagen også. Hvis ikke så er det kanskje på tide med en endring?

*Jeg er oppvokst på vestlandet og er det sol kan vi ikke sitte inne, så måtte jeg være ute av huset hver dag ville det gjort meg til en tomsing…

PS: Du kan nå nominere til VIXEN Influencer Awards 2017 (du vet, blogge-oscars) og jeg hadde synes det var veldig hyggelig om du nominerte her meg i enten (eller alle) kategoriene Årets influencer: livsstil, Årets gullpenn, Årets stjerneskudd eller Årets influencer. Les mer om kategoriene her. Jeg sikter høyt, det vil si at min ferske og nye blogg kanskje ikke er Vixen-verdig, men hvorfor ikke ;)

Front og rygg er på plass

Front og rygg er på plass

Det er tirsdag, det er sømdag og jeg har fri på formiddagen! :)

Det hadde jeg også i går og for dere som følger meg på Instagram så kunne dere se en del av syprosjektet mitt i Storyen min. Så om du ikke følger meg fra før på Instagram så legg til bragelius for å se mer søm, hverdag og Brage :)

Siden sist vi tittet på dette prosjektet så har jeg sydd bakstykkene og forstykkene sammen på maskin, og fôret er sydd sammen for hånd.

PA240085.jpg

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Neste oppgave blir å sy sammen ermene (som er i to deler), sy sammen ermefôret, quilte erme og fôr sammen for så å sette inn ermet for hånd. Det blir nok den mest kompliserte jobben til nå. Jakken skal ha ganske høye skulderputer (hallo 80-tallet) fordi jeg vil ha en maskulin form og jeg gidder ikke å gå på treningssenter for å fikse det Gud har gitt meg…

PA240092.jpg

PA240093.jpg

Teknikken med jakken gjør at jeg ikke kan ha skulderputene inni fôret, men de skal dekkes med samme fôrstoff som jakken og festes inni. På den måten kan jeg også senere fjerne skulderputene dersom jeg skulle finne på å biffe meg skikkelig opp (les. trene…).

Jeg har vært usikker på om knappene jeg kjøpte passer til denne jakken og jeg har hatt en spørreundersøkelse om dette på Instagram Story. Til nå er det ca 50/50 og da jeg selv er usikker på knappene og ikke har fått et rungende ja, så tenker jeg nok at jeg kjøper nye knapper :)

PA240082.jpg

PS: Jeg har ryddet litt i kategorier, fått på plass noen nye og gjort det (forhåpentligvis) litt mer oversiktlig. Hva synes du? :)

Lik bragelius på facebook

Så starter man på nytt…

Så starter man på nytt…

Det har vært mye kos i det siste, mye is og mye boller! Joda, det er lov å kose seg, men ikke hver dag. For det er det jeg har gjort, jeg har syntes at høsten var såpass grå og trist at jeg har fortjent alt det der… Dessuten er jeg lite flink med gode vaner når jeg stresser, og den siste tiden har det vært litt stress.

Nå starter jeg på nytt ,og selv om jeg vet at de første dagene blir tunge så går det over. For jeg har erfart at det tar tre til fire dager å få alt dritten ut av kroppen, og at jeg ikke får lyst på sunn mat før etter dette. Så jeg er ganske sikker på at sukker gjør noe rart med kroppen min, men som forfatteren av denne artikkelen påpeker: «Da jeg skrev bok om mat for et par år siden, var det fordi jeg har jobbet med temaet i mange år. Men jo mer research jeg gjorde, desto mindre skråsikker ble jeg på mine teorier om kosthold og helse, dyrevelferd eller matproduksjon og klimaeffekter, for ikke å snakke om hvordan alt henger sammen. Det er rett og slett veldig, veldig komplisert». Så jeg skal ikke påstå at sukker er gift, heroin og død. For kanskje er min erfaring bare placebo, men uansett hva det er så vet jeg at jeg trenger tre til fire dager hvor jeg er beinhard!

Dette har også gått litt ut over treningen. Jeg har trent, men ikke så ofte og ikke så langt som etter planen. De gangene planene var 12 kilometer så ble de fort til bare 10 kilometer og på de 8 raske kilometersturene ble det fort til «vi skal ikke bare gå litt heller»?

For jeg har sagt det før og jeg sier det igjen, jeg er litt sånn enten eller. For hvorfor skal man trene på full guffe når det uansett går til helvete med maten? At jeg kanskje burde trene mer enn noen gang når det går til helvete med maten er liksom ikke helt min greie…

Det blir uansett ikke lett fremover. Vinterværet vil gjøre det litt tyngre. TV, blogg og julepynt vil ta mye tid og det hjelper ikke at min trofaste løpevenninne K snart snart tar ferie i 14 dager. Så for å motivere meg selv så blir det fortsatt statusrapporter her på bloggen hver mandag… Mangler disse så vet dere hvordan det går ;)

Lik manglende motivasjon-bragelius på facebook