vin, moral og dårlig samvittighet

vin, moral og dårlig samvittighet

Lange morgener med kaffe og aviser i senga er noe av det jeg setter mest pris på med helgene. Jeg skal derimot innrømme at det har vært flest av de helgene hvor jeg våkner opp, føler jeg skal dø og hvor jeg angrer på hver eneste vinglass jeg tok i dagen før. Nå har jeg derimot ikke drukket alkohol på åtte uker og helgene innebærer å våkne opp uthvilt og full av energi.

Årsaken til alkoholslutten er ikke mer komplisert enn at jeg sluttet for å spare kalorier. I kveld avbrytes derimot alkoholsølibatet i det jeg skal på en årlig fårikål-middag. Regelen jeg ga til meg selv var nemlig enkel, jeg kan drikke alkohol dersom anledningen gjør det verdt det og en årlig fårikål-fest med gode venner finner jeg verdt det.

Som en over gjennomsnitt hypokonder så må jeg derimot innrømme at jeg trodde alkoholpausen skulle innebære større forandringer. Jeg er typen som tror jeg får skrumplever av et glass vin, at jeg får kreft av et glass øl og at jeg har redusert levealderen min med 10 år etter å ha drukket rare drinker på cruise i sommer. Så pausen var nødvendig for at jeg skulle slutte å plage legen min med dødsangst, men jeg forventet også klar hud, skinnende hår og en ubeskrivelig glød. Det er nemlig dette tabloidavisene lovet meg dersom jeg kuttet ut alkohol i minst fire uker, og jeg har tross alt kuttet den ut i åtte. Likevel får jeg stadig kviser der jeg trenger de minst, håret ser fortsatt ut som en sliten piassavakost og den eneste gløden jeg kan oppdrive er rødmussede kinn fra en generell hissig- og utålmodighet…

Riktignok har jeg gått ned i vekt og fått mer energi, men det skyldes nok mer at sjokoladen er byttet ut med en gulrøtter enn at jeg ikke har tatt meg et glass vin. Så spørsmålet er om det var verdt det? Jeg sparte kalorier, men jeg har også takket nei til fredagspils med jobben, en drink med gode venner og et glass vin med A til middagen. Så jeg vet ikke om det blir åtte nye uker, til det har den alkoholfrie revolusjonen vært for ufruktbar. Da ofrer jeg heller en søndag og to for å nyte de syndige gledene livet har å by på. For jeg tror de eneste som vant denne gangen var de moraliserende som  har prøvd å gi meg dårlig samvittighet for et glass vin.

Jeg har derimot lært en ting, skal jeg først bruke kalorier på vin så skal det være en forbanna god vin!

Lik alkoholfrie-bragelius på facebook.

NB! Har du mistanken eller kunnskap om at du eller noen du kjenner har et alkoholproblem så ta kontakt med fastlegen eller din nærmeste AA-forening.

Bacon-jakken tar form!

Bacon-jakken tar form!

Første prøving av bacon-jakken er unnagjort og jeg er veldig fornøyd så langt! Den ble en smule større og litt mer «firkantet» enn hva jeg hadde forestilt meg, men jeg tror den firkantete formen passer fargen. I tillegg vil noe av dette avdempes når båndene og lommene kommer på plass. Jeg er litt i tenkeboksen for om jeg skal gå for krage eller ei, men sannsynligvis går jeg for krage. Jeg må bare finne ut hvordan jeg skal løse den rent teknisk med bånd og fôr.OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Det som gjenstår nå er i følgende rekkefølge: Sette i det andre ermet, eventuelt å sy på kragen, sy på båndene, håndsy fôret på plass, håndsy på plass lommene, håndsy knapphull (her kan det hende jeg tar en snarvei på symaskinen) og sy i knappene. Det er derfor en del arbeid som gjenstår, men jeg kjenner at jeg gleder meg til fortsettelsen.

Jeg nevnte på tirsdag at jeg skulle vattere fôret, noe jeg allerede har gjort. Dette betyr at foret sys på selve ytterstoffet, i dette tilfellet med loddrette sømmer, på hver del og så sys fôret sammen for hånd i sidene, ermet, i hals og nederkant når jakken er ferdig. Teknikken brukes i Chanel-jakker for å gi stabilitet og struktur i det løsvevde tweed-stoffet, og jeg valgte samme teknikk nå for å gi struktur i ullstoffet som er av en slags strikket kvalitet, men også fordi jeg ville øve meg på teknikken.

Egentlig skal ikke ytterstoffet klippes ut, det skal kun trådmerkes for å ha rom til utvidelser dersom vatteringen får stoffet til å krympe, men det glemte jeg ut. Jeg klippet derimot ikke ut fôret.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 Hvor man vil ha vatteringsømmene er valgfritt, men det er viktig å følge trådretningen og at man starter og stopper ca 5cm fra topp og bunn for å kunne ha rom til å sy fôret på plass for hånd. Merk med nåler før du trådmerker.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Sy så stoff og fôr sammen et par mm fra trådmerkingen (syr du over trådmerkingen blir det mas å få tråkletråden ut igjen…).

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Vurderer du å sy noe lignende så anbefaler jeg denne boken:

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Lik bacon-jakken på facebook

 

Når (hår)fortiden innhenter meg…

Når (hår)fortiden innhenter meg…

Jeg har tidligere skrevet om hvor kjedelig jeg synes det er å gå til frisøren, så jeg utsetter det alltid så lenge jeg kan, men i går var det 60 dager siden mitt forrige besøk og det var på tide å avlegge en visitt.

Frisøren min har vært den samme i 10 år, og i 10 år har jeg hatt den samme frisyren. Vel, foruten at jeg i 2014 byttet sideskillen fra venstre til høyre, men det var en forandring bare jeg la merke til… Jeg burde kanskje prøve noe annet, men jeg føler at jeg gjorde nok prøving på hårfronten da jeg var yngre… Eller hva mener dere:

 

EC94B1E8-4250-4B7A-A24D-E19266AF68BD.jpeg

Dette er altså meg og Kim Friele på Utøya for sånn ca 15-16 år siden og legg merke til piercingen i overleppa ;)

Rosa hår eller ei, jeg tror jeg går for den samme frisyren 10 år til jeg ;)

25935728-76AF-4238-A7E0-9B14C8C66FD1.jpeg

Miss piggy?

Miss piggy?

Eller hva tenker du? Mitt neste sømprosjekt blir nemlig en jakke i ullfilt og i fargen «lys pudder». Kan du tenke deg noe mer maskulint? Ikke?

IMG_0013

Vel, jeg skal bli den første til å innrømme at det første jeg tenker når jeg ser denne fargen er bacon, for det er er litt mye svin over fargen, men alle liker jo bacon :)

Denne pudderrosa drømmen skal likevel bli til en jakke til meg selv, fordi svin eller ei, så synes jeg at den er dritfin! Fargen er tradisjonelt sett «feminin», men jeg lar meg ikke begrense av de tradisjonelle rammene for hva som er feminint eller maskulint. Liker jeg noe så tar jeg det på meg uansett om gamle regler sier at det er tiltenkt det motsatte kjønn, og det er det som er så herlig med å kunne lage egne klær – man bestemmer selv :)

Jeg skal likevel innrømme at jeg er spent på hvordan sluttresultatet blir, og dere skal ikke se bort i fra at jeg til slutt synes det blir litt for mye… For målet er jo å se bra ut, ikke å se ut som et purke-sirkus, men dette vet jeg ikke før den er ferdig og akkurat nå er jeg sikker på at den blir fantastisk.

Formen blir enkel, tilnærmet lik slik jeg har tenkt at chanel-jakken min skal bli, og jeg tar utgangspunkt i et tyrolerjakke-mønster fra Burda.

IMG_0005

Dette er et enkelt mønster uten fôr, men min jakke skal fôres. Planen er å vattere fôret og til slutt sy fôret på plass for hånd slik man gjør med chanel-jakker. På denne måten får jeg litt struktur i jakken, og så er jeg jo glad håndsøm. Til slutt sys bånd på i pudderrosa og grått. Jeg skal få lagt ut bilder av denne prosessen til de av dere som lurer på hva i all verden det er jeg mener…

For dere som lurer på når jeg skal sy chanel-jakken og som jeg har skrevet om her, så venter jeg til jeg har gått ned et par kilo til. Stoffet er såpass dyrt og syteknikkene så omstendelige at jeg vil at den skal sitte perfekt før jeg setter i gang, men sånn sett blir denne jakken en slags prøvejakke til Chanel-jakken…

Lik miss piggy-bragelius på facebook

Blir du med ut og løper?

Blir du med ut og løper?

Det er mandag og det betyr ny uke med nye muligheter!

Vi er godt ut i september og jeg er godt i gang med treningsprogrammet mitt. For dere som ikke har fått det med dere så skal jeg løpe mitt tredje maraton i 2018, nærmere bestemt Stockholm maraton (galskap!). Jeg ble satt bittetlitt tilbake sist uke på grunn av sykdom og 12 kilometer på torsdagen ble derfor redusert til 8 kilometer, men løping ble det :) Planen denne uken er 8 kilometer i dag, intervall torsdag og 12 kilometer på lørdag.

Ting går lettere nå når formen har blitt bedre, men jeg har likevel gode og dårlige dager. Det er dager hvor alt er tungt, regnet pisker meg i ansiktet og jeg har bare lyst å gi opp. Jeg trener derimot ikke alene og sammen motiverer vi hverandre til å fortsette når alt bare føles grått… Heldigvis er de fleste dagene lyse (mentalt i hvert fall), og de dagene finner jeg energi jeg ikke visste jeg hadde og jeg bobler over av glede. Egentlig litt irriterende for de som løper med meg, men uansett om jeg har en dårlig eller bra dag så er følelsen etterpå fantastisk, og det er det som gjør løpeturen verdt det.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Løpingen har også gjort underverker for vekten min som nå viser minus 12 kilo siden 3. August i år. Det er mye, men så er jeg mann, jeg er 190cm høy og med trening og gode matvaner så går det fort nedover. Dette er uansett individuelt og ingen må bruke mine resultater som veiledning for hva som er riktig. Dersom noen lurer på hvilken livsfarlig diett jeg er på så er den ikke mer komplisert enn at jeg er medlem av VGs vektklubb, det vil si at jeg spiser helt normal mat. PS: VG har ikke betalt meg en tøddel for at jeg linker til den siden…

Poenget mitt med å fortelle dette er ikke å få noen til å slanke seg, men å si at jeg startet å løpe for 12 kilo siden (første gang med langt flere kilo enn det, og den historien kan du lese om her). Jeg startet å løpe selv om jeg var stor og tung. Jeg ga f*** i hvordan jeg så ut, og jeg pakket meg inn i lycra og tights selv om det viste hver eneste valk. Valker som danset sin egen dans for hvert steg jeg tok, og hvor det var som om jeg hadde to Peppa gris under t-skjorten som kranglet om hvem som skulle føre, og jeg tror ikke de er enige den dag i dag. Jeg ga likevel f*** fordi jeg visste at jeg slo alle de som lå hjemme på sofaen. Så dersom du sitter/ligger/står og tenker at løping ikke er noe for deg så tar du feil, ja vel og merke at du har en frisk og funksjonsdyktig kropp. Løping er for alle, kanskje ikke maraton, men løping er for alle enten det er 10 meter eller 10 kilometer.  Jeg sier dette for at jeg har selv brukt alt for mye tid på å tenke på alt jeg ikke kan når det egentlig bare er å hoppe i det å få ting gjort.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Når det er sagt så er det helt fint for meg at du vil slappe av, jeg skal nemlig ikke fortelle deg hva du skal gjøre. Skulle det derimot bo en liten energibunt inni deg som skriker om å komme ut så dra ut og løp! Jeg kan love deg at det blir j****, det vil gjøre vondt og du vil hate verden, men etterpå vil alt føles verdt det. Litt etter litt klarer du mer, du får mestringsfølelse og før du vet ordet av det så har 1 meter blitt til 100, og 100 meter har blitt til en kilometer.

Så bli med ut og kjenn at valkene disser og dasser, sammen slår vi alle de som ligger hjemme på sofaen.

Lik valkedassende-bragelius på facebook

P9240313.jpg

Drømmer som ble knust…

Drømmer som ble knust…

For sånn cirka mange mange år siden så dro jeg til København. Det var meg, en trillekoffert og en drøm om å bli klesdesigner. Jeg var 19 år og skråsikker på at hele verden ventet på å oppdage meg, og i bagasjen hadde jeg kreativitet, skaperglede og sømkunnskaper, men også litt for mye hovmod…

København er en fantastisk by. I hvert fall når man er turist, men som vanlig beboer så er den like brutal som alle andre storbyer: klar til å tygge deg i to og spytte deg ut ved det minste tegn på svakhet. For en ung og uerfaren nordmann så var motbakkene større enn for andre og mine manglende danskkunnskaper medførte at jeg havnet som kjøkkenmedarbeider på Mc.Donald’s. Der jobbet jeg dag og natt, strippet fra all kreativitet, glamour og stjerner. Jeg ble skjelt ut av fulle dansker som mente jeg var svensk, jeg ble utnyttet at sjefer som forstod at jeg ikkje kjente regelverket og lønnen min ble spist opp av et brutalt dansk skattesystem. Så etter et år klarte jeg ikke mer og en kveld etter litt for mye rødvin så ringte jeg mamma gråtende og tryglet om å få komme hjem… En overrasket mamma sa selvsagt ja, hun hadde aldri nektet meg å komme meg hjem, men stoltheten hadde nektet meg selv.

Hjemme i Stavanger pakket jeg bort symaskinen, en drøm var knust og kreativiteten visnet hen. Det skulle ta et par år til med prøving og feiling av et par drømmer, men til slutt starter jeg på Master i rettsvitenskap. Etter å ha jobbet alt jeg kunne for å overbevise verden med min kreativitet så var det å lese jus en befrielse, her skulle jeg bare prestere på et papir. Jus ble derfor utdanningen som fikk tilbake selvtilliten min, og jeg klarte å være kreativ igjen.

I dag jobber jeg som politiadvokat, et yrke som er så langt fra klesdesigner som det kanskje går an, men det er et fantastisk spennende yrke som gir meg utrolig mye når jeg er på jobb, men som også gir meg frihet til å kunne være kreativ når jeg kommer hjem.

Lenge var likevel syferdighetene mine en hemmelighet, helt til jeg fortalte om det på bloggen. Jeg har pleid å si at det var fordi jeg ikke orket spørsmål om å reparere glidelåser, legge opp bukser eller sy gardiner. Jeg skal derimot innrømme at en av årsakene har vært at jeg har vært redd for å fremstå som en homoklisje, en fordom som egentlig kun er basert på mine egne fordommer. Noen ganger er vi homser så opptatt av å fremstå som så normaliserte at vi glemmer oss selv. Jeg har til tider vært så opptatt av å være normal (hva nå enn det betyr) at jeg har skjult de beste sidene mine, at jeg er fargerik og kreativ. Jeg hadde derfor store forhåpninger til NRK-programmet «Jævla homo», men denne VG-artikkelen fra Morten Hegseth sier akkurat hva jeg føler etter at programmet er sendt.

Jeg har derfor bestemt meg for å være glad i meg selv akkurat slik jeg er, for jeg er lei av å prøve å normalisere meg selv… Så 30. Oktober klokken 19:45 så får dere seg meg på TV akkurat slik jeg er, hverken mer eller mindre. Midt oppi det hele så skal også jeg prøve å være stolt av meg selv, selv om jeg kanskje kommer til å si til meg selv at jeg kunne ha tonet det ned et par hakk…

Lik fargerike-bragelius på facebook

IMG_1782

Næh… Det har jeg sluttet med og det bør du også!

 

 

Så er nyheten endelig ute

Så er nyheten endelig ute

I går kunne jeg endelig slippe nyheten om at jeg er en av deltakerne i Symesterskapet, og dette var utrolig deilig etter å ha holdt på hemmeligheten siden i vinter. Noen har hatt en mistanke og for noen måtte jeg hviske hemmeligheten til etter at NRK var å filmet meg i nabolaget og på jobb. Nå kan jeg derimot fortelle det til alt og alle!

Jeg vil først og fremst takke alle, kjente og ukjente, for kommentarer, likes og lykkeønskninger. Dere er helt fantastiske :)

Programmet er allerede spilt inn så jeg vet utfallet, men jeg kommer selvsagt ikke til å røpe noen ting. Det ville vært dumt for NRK og det ville vært dumt for tv-opplevelsen til alle dere som skal se på, så hverken venner eller familie vet noen ting. Jeg har heller ikke sett episodene så jeg vet ikke hvordan det klippes, hvordan jeg fremstår eller hva NRK velger å fokusere på. Når det er sagt så er jeg ikke redd for noe av det sistnevnte, teamet i NRK har vært og er fantastiske, og uansett så er det ingenting som jeg har sagt eller gjort som jeg er redd for at kan komme på tv-skjermen.

Jeg skrev i går at jeg ikke visste om jeg gruet eller gledet meg, men det er egentlig bare en ting jeg gruer meg til, og det er å se meg selv på TV. Jeg har tidligere kun vært på TV i forbindelse med jobb og da har det vært korte klipp på nyhetene. Denne gangen blir det noe helt annet, men alt i alt så tror jeg bare at det blir gøy!

Så sett av 30. Oktober klokken 19:45 og gjør dere klare for en fantastisk tv-høst!

Jeg anbefaler dere også å bli kjent med de andre deltakerne og som dere finner på instagram:

Det kommer til å bli mye Symesterskapet på denne bloggen fremover, men målet er å fortsette med det jeg har gjort til nå, det vil si å ha et variert innhold med litt søm, litt trening, litt meninger, litt hverdagsfilosofi, litt mat og mye meg ;)

Søm har kanskje ikke hatt det største fokuset i det siste, men det kommer til å ha en større plass fremover. Jeg skal likevel prøve å gjøre det interessant også for dere som sovner av å lese om synåler, tråd og ull.

Gi meg gjerne en tilbakemelding om hva du vil jeg skal skrive mer om eller hva du vil vite om meg :)

Følg linselus-bragelius på facebook

FullSizeRender.jpg
Fra instagramprofilen til Symesterskapet. Følg de på instagram for der kommer det mye spennende fremover :) Foto ovenfor er tatt at Marit Hommedal

 

JEG ER MED I SYMESTERSKAPET!

JEG ER MED I SYMESTERSKAPET!

JEG SKAL PÅ TV!!!

Gud hjelpes…

Jeg, Brage Lyse, er nemlig en av 10 deltakere i sesong 3 av Symesterskapet som skal vises på NRK til høsten. Første episode sendes mandag 30. Oktober 2017 klokken 19:45 og akkurat nå vet jeg ikke om jeg gruer eller gleder meg :)

Jeg har bært på denne hemmeligheten alt for lenge, men endelig så kan jeg si det høyt!

IMG_5085

NRK søkte etter deltakere i desember 2016 og siden jeg både kan sy og jeg liker programmet så måtte jeg bare melde meg på. Kort tid etter så var det intervju og så var det annengangsintervju med opptaksprøve i Bergen. I februar fikk jeg endelig vite at jeg var en av deltakerne og siden har jeg gått med denne hemmeligheten. Det var hundrevis av søkere, mengder på opptaksprøve og et trangt nåløye, men av alle disse så valgte de likevel meg.

Innspillingen er over og jeg kan love dere en fantastisk bra sesong med 10 utrolig dyktige deltakere!

For dere som ikke har sett programmet før så er Symesterskapet den norske versjonen av «The Great British Sewing Bee» som har vist fire sesonger på BBC (og på NRK). Symesterskapet er en konkurranse som går ut på at 10 amatørsyere kjemper om å bli Norges beste amatørsyer, og for hver episode blir en  sendt hjem. Det er to fagdommere som avgjør det hele, kjendisdesigner Tine Solheim og Savile Row-skredder Andreas Feet. Det er derfor ikke deltakerne eller seerne som stemmer ut og programmet er strippet for intriger, drittslenging og baksnakking. Med andre ord så er det snakk om reality-TV på sitt beste! :) Det er likevel en konkurranse så spenningen er til å føle på og jeg kan love dere et fantastisk program med latter, moro, nerver, stress og litt svette…

Programleder Christine Hope sørger også for at det ikke blir et eneste kjedelig minutt :)

MHO_8438
Foto: Marit Hommedal

For meg så har dette ført til en intensiv vår med timer, dager og uker foran symaskinen, ispedd angst og panikk over hva i all verden er det jeg har begitt meg ut på. Jeg har likevel ikke angret et sekund og jeg håper at du vil benke deg foran skjermen den 30. Oktober klokken 19:45 for å se meg i aksjon på TV :)

Sa noen svett!?

MHO_7218
Foto: Marit Hommedal

PS: Det er ikke lett å sy når man blir voktet av to dyktige dommere som følger med på hvert eneste sting, men så utrolig gøy!

MHO_7579
Foto: Marit Hommedal

Følg symester-Bragelius på Facebook

Skjorter, skjorter, skjorter <3

Skjorter, skjorter, skjorter <3

Kan man egentlig få nok skjorter? Vel, ikke hvis de er av god kvalitet!

Nå skal ikke jeg skryte av mine egne syferdigheter (selv om de starter å bli ganske ok på skjorter), men jeg kan skryte av stoffet! Denne skjorten er nemlig laget i et fantastisk skjortestoff som jeg kjøpte på Mood fabric i NYC. En drøm å jobbe med og en drøm å ha på seg!

Så hjelper det jo litt på humøret at denne skjorten var for liten til meg for et par uker siden ;)

Håper dere liker resultatet av hva jeg har kreert! I morgen venter en overraskelse til dere alle, men i mellomtiden skal jeg ut og løpe i regnet :D

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERAOLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA