Jeg har fått en ny mann!

Jeg har fått en ny mann!

A og jeg har kommet oss til Sverige hos min mamma, aka Fru Hansen, og hun har vært snill nok til å skaffe meg et nytt mannfolk! A er perfekt han, men han blir så forbanna når jeg stikker nåler i han, så derfor måtte det ble det en ny jeg kan stikke i uten at han lager lyd. Det nye mannfolket mangler riktignok et hode, men han kommer i hvert fall med en fot!

IMG_4347.JPG

Vi skal få det så moro sammen!

IMG_4345

Jeg vet dog ikke hvor kjørbar han er…

IMG_4343

Nå gleder jeg med til å kle han opp i all slags kreasjoner!

På Sørlandet!

På Sørlandet!

Planen var å dra fra Lysebotn og rett til Sverige, men det ble en liten svipptur innom Vår gode venninne M på Sørlandet.

Hadde det ikke vært for at hele dagen gikk til kjøring så skulle jeg gjerne ha vært med i denne motdemonstrasjonen, For det som skjedde her i Kristisand i går gjør meg skikkelig forbanna, men det får jeg komme tilbake til en annen dag…

 

 

Ferie <3

Ferie <3

Ferien startet med en skikkelig fest etter å ha funnet mengder med kantareller, så i dag har vært en tung dag… Heldigvis har vi Lysebotn turisthytte så middagen er i boks :)

IMG_4336

 

 

Du deilige ferie, her kommer jeg!

Du deilige ferie, her kommer jeg!

Da tar jeg meg en uke ferie fra jobb! Turen går til sommerhuset i Lysebotn og til mamma, aka Fru Hansen, i Sverige. Før hver ferie lover jeg meg selv at jeg skal trene, spise sunt og ikke la moroa ta overhånd, men viljestyrken blir som alltid forduftet i det øyeblikket jeg forlater kontorpulten. Bildet over får være en påminnelse om ikke å la alt gå over styr…

Helt slappfisk skal jeg likevel ikke være. Skogen er full av kantareller som venter på å bli plukket, fjellet er full av stier som venter å bli tråkket på og fjellvannet full av fjellaure som venter å bli fisket. Nye fjellsko er kjøpt inn, turtøyet ferdig behandlet og stormkjøkkenet er på plass. I fjor overnattet vi i telt, men dette året blir det nok bare dagsturer. Jeg er nemlig ikke så turglad at jeg orker å våkne opp i vått telt, våt sovepose og våte klær, for været er virkelig ikke min venn i år…

IMG_4267

Tror jeg må få meg ny soppkurv…

IMG_2056

Skulle gitt mye for å våkne opp til dette igjen, men værmeldingen er dritt…

IMG_2036

Musedalen <3

IMG_2174

Jeg hater å sløye fisk, men jeg blir alltid satt til jobben (fordi alle andre får fisk og ikke jeg…).

 

This is where the magic happens

This is where the magic happens

Den observante leser har nok fått med seg at tirsdag og torsdag har vært viet til diverse sømprosjekter, mens øvrige dager har vært viet til det som måtte falle meg inn.

I dag, torsdag, burde derfor i tradisjonens tro vært viet til et sømprosjekt. Jeg har derimot ikke hatt tid til å sy de siste, dagene og siden vi reiser på ferie i morgen er det heller ikke vits å starte på noe nytt. Så selv om det kanskje ikke er så spennende for så mange så tenker jeg derfor heller å vise «where the magic happens»!

Jeg er så heldig å ha et eget syrom. Rommet skulle egentlig være en kombinasjon av kontor og syrom, men kontordelen har fått mindre og mindre plass. Jeg prøver å ha det organisert, men siden jeg liker å ha ting synlig og lett tilgjengelig så blir det ikke et visuelt vakkert rom. Jeg er likevel strålende fornøyd med at jeg både har ståbord, bord stort nok til to maskiner og hyller nok til stoff, tilbehør og utstyr.

IMG_4200

Ståbordet/bordet er laget av en benkeplate i heltre fra IKEA. Det var A som kom på ideen og jeg synes den er fantastisk, og siden benkeplaten var på tilbud så kostet den oss ikke mer enn en tusenlapp. PS: Rotet under ståbordet er diverse som skal bort.

IMG_4185

Symaskinen min er en Pfaff performance 5.2 og er en helt fantastisk maskin!

IMG_4186

Overlocken er en Pfaff hobbylock 2.5 og som jeg også er strålende fornøyd med!

IMG_4189

Rot, men alt har sin plass og funksjon.

IMG_4190

Jeg har ikke mengder med stoff, men jeg har noe liggende til fremtidige prosjekter som blant annet disse skjortestoffene (i blått). Stoffene er kjøpt på Mood fabric og er av en helt fantastisk kvalitet! Til høyre ligger Chanel-stoffene som skal bli til Chanel-jakken som jeg har skrevet om her.

IMG_4182

Det blir ikke plass til mye pynt på et syrom, men denne purka er både «vakker» og funksjonell.

 

Løpegleden

Løpegleden

Jeg har jaktet på treningsgleden og jeg tror jeg har funnet han, i hvert fall bittelitt. Det vil si at jeg trener, men selve gleden er det litt verre med. For ting er fryktelig tungt om dagen i det kondis er ferskvare og min har gått ut på dato…

Jeg startet å løpe for første gang for tre år siden. Før det hadde jeg ikke løpt mer enn til bussen, og selv da valgte jeg oftere å la bussen kjøre enn å løpe etter. Dette forandret seg en maidag i 2014 da Stavanger Aftenblad søkte etter deltakere til et Sprek-prosjekt. Dette var et prosjekt som gikk ut på at helt utrente mennesker skulle fra juni til november trene seg opp til å fullføre et halvmaraton. Jeg tenkte dette var umulig, men jeg hadde drømt om å bli en løper helt siden jeg så denne fantastiske tegneserien av «The Oatmeal». I tillegg ville deltakerne bli intervjuet og avbildet, og jeg var for PR-kåt til å kunne la være. Så før jeg visste ordet av det var jeg blitt en deltaker, avbildet i avisen og alle visste hva jeg hadde begitt meg ut på.

Første trening var en intervallrunde, og selv om det kun var snakk om 1 minutt løping med 1 minutt pause, så var hvert minutt som et maraton og pausene som et øyeblunk. Jeg var sikker på at hjertet mitt skulle stoppe for hver runde, jeg fikk en ny blemme for hver meter og jeg ble velsignet med gnagsår på steder ingen burde ha gnagsår.

Jeg ga meg likevel ikke, for det å avbryte opplegget ville innebære en skam jeg ikke kunne leve med. Så i stedet ba jeg til vår herre, uguder og andre guder om å få en skade slik at jeg kunne unnslippe dette helvete jeg hadde utsatt meg for. Jeg skrek, jeg tryglet, jeg bannet og jeg freste, men ingen skade dukket opp.

De første ukene var som å få kroppen slengt mot veggen gang på gang. Jeg kunne ikke sitte normalt, jeg kunne ikke gå normalt og jeg var ikke mentalt normal. Jeg var sulten, mett, kvalm og dårlig på samme tid, og jeg var trøtt, våken, sliten og full av energi på samme tid. Sakte men sikkert så klarte jeg likevel å løpe lenger. Meter ble til en kilometer og en kilometer ble til flere, og etter fem intense måneder stod jeg på startstreken til 3-sjøersløpet.

Første halvdel av løpet var som en dans på roser, jeg smilte, jeg var euforisk og jeg takket kroppen for at den fungerte så fantastisk. Siste halvdel var derimot en kamp mot viljestyrken, jeg hatet verden, jeg hatet løping og jeg hatet meg selv. Jeg ga likevel alt, og etter 21.096 meter, 2 timer, 2 minutter og 23 sekunder så passerte jeg målstreken.

Du har sikkert lest om de som er full av lykkerus, jubler høyt eller gråter av glede når de passerer målstreken. Vel, jeg gikk rundt med øyne store som tallerkener, var en smule forvirret og lurte på hva i helvete hadde jeg nettopp gjort – det var jo et forbanna galskap. Lykkerusen kom heldigvis etter hvert, og den var så intens at jeg lovet meg selv aldri å slutte å løpe..

Jeg har løpt siden, og jeg har fullført to halvmaraton og to fulle maraton. Det betyr ikke at jeg finner løping lett. Det finnes perioder hvor tanken på å løpe er uutholdelig, det er tungt, det gjør vondt og jeg hater hver eneste kilometer. Jeg fortsetter likevel fordi jeg vet at etterpå er alt så mye bedre, kroppen har det bra, humøret blir på topp og jeg kan spise en sjokoladekjeks uten at kroppen ser ut som om jeg har spist 50.

Jeg skjønner at halvmaraton og maraton ikke er for alle, det er en slags galskap hele greiene. Du trenger derimot ikke delta på slik galskap for å kunne løpe, bare ta på deg et par joggesko og dra ut. Så er det bare å si til seg selv det samme som jeg gjør: Jeg kan love deg at dette blir jævlig, men det blir så mye bedre etterpå.

 

Chanel or not to Chanel

Chanel or not to Chanel

Jeg er glad i å sy og jeg er glad i klær! Ved å sy egne klær kan man få antrekk man aldri ville fått ellers, enten fordi moten ikke tillater det, lommeboka ikke strekker til, eller at kroppsformen ikke er av den standard som bransjen har satt.

Når jeg lager klær til meg selv, så finner jeg stor inspirasjon i klassisk herremote. På det området kan jeg være ganske konservativ, fordi jeg liker at man følger de gamle kleskodene. Jeg finner derimot også stor inspirasjon i klassisk damemote, og på det området så liker jeg å utfordre det etablerte, jeg liker å krysse grenser og jeg liker å eksperimentere.

Jeg mener at den tiden hvor klær er avgrenset av kjønn er forbi. Det betyr ikke at jeg kommer til å ikle meg kjole, og jeg tror ingen tar seg godt ut i en blondetanga. Det jeg derimot mener er at man skal kunne finne inspirasjon i det motsattes kjønns mote, uten å la seg begrense av hva som er for feminint eller for maskulint.

Et eksempel er den klassiske Chanel-jakken. Coco Chanel fant inspirasjon i den klassiske herremoten når hun designet jakken, og lenge var den ansett som svært maskulin med sine rette linjer og tweedstoff. Nå er den derimot ansett som såpass feminin at flere har påpekt at den er for damete til at jeg kan lage en herrevariant.

Et slikt utsagn kunne ha stoppet designprosessen der og da, men i stedet har det fått meg til å strekke strikken litt lengre. Jeg skal lage en herrevariant, og jeg går for full pakke med tweedstoff som både glitrer og glimrer, frynser og skinnende silkefôr.

For mens noen kun ser overbetalt luksus, gamle kjerringer og begrensninger, så ser jeg et fantastisk design, rene linjer og inspirasjon. Så til høsten skal jeg gå all Chanel og hvor resultatet er forhåpentligvis litt ojsann, litt provokasjon, men aller mest «det der var jævlig kult»!

Det blir heller ikke bare én jakke, men TO! Stoff fant jeg på Mood fabrics da A og jeg nylig var på ferie.

Den ene blir i et lyst stoff som dere kan se under. Knapper i gull og frynser laget av jarekanten. Jeg funderer å legge på et gullbånd i tillegg, men det får jeg se på etter hvert.

IMG_4293

Dessverre viser ikke bildene hvor fantastisk dette stoffet er virkeligheten.

IMG_4285

Den andre blir mørkere. Blåfargen er i virkeligheten mer marineblå og det er en del gull i stoffet slik at gullknappene blir ikke så malplassert som de kan se ut på bildet.

IMG_4292

All slags tråder, garn og stoffer er vevd inn i disse Chanel-stoffene.

IMG_4287

Fôr i ekte slike, frynser laget av jarekanten, gullknapper og research i bøkene til Claire B. Shaeffer.

IMG_4290

 

Det haster med å planlegge til jul!

Det haster med å planlegge til jul!

I dag er det bare fem måneder igjen til julaftenen og jeg regner med at dere alle er i full gang med å planlegge til jul? Ikke? Hmmm…

Jeg har selvsagt planen klar! For skal man ha alt klart til 24. november (som slettes ikke er for tidlig til å pynte til jul) så må juletemaet på plass, pepperkakehus må designes og utstyr må bestilles. Galskap tenker nok noen, og jeg er ikke helt uenig, men jeg lever i et hvitt og minimalistisk hjem 11,5 måneder i året og da er det gøy å få være en eksplosiv maksimalist for en kort periode.

Jeg røper ikke årets tema enda, men dere kan derimot ta en titt på årene som har vært :) Dessverre er bildene ikke av den beste kvaliteten…

I fjor fikk A endelig tradisjonell rød jul etter flere år hvor rødt var bannlyst:

IMG_2551

Spisebordet som jeg dekket på til den årlige venne-Thanksgivingen dukket opp på food24.com:

IMG_2552

Pepperkakehuset ble i tradisjonell stil:

(Dersom du har problemer med å spillle av videoen så fungerer den på mobil)

Så gikk jeg for påfugltema et år:

IMG_0393

Det året gikk jeg litt overboard i størrelsen på pepperkakehuset:

Så gikk jeg for rosa sukkertøytema:

IMG_3083

Pepperkakehuset ble ganske så rosa det også:

IMG_3062

Et år var det lyst og hvitt som gjaldt. Dette er fra den gamle leiligheten til A og jeg:

IMG_4663

Pepperkakehus kan gjøres enkelt, slik som dette som ble kjøpt som ferdig sett på Kiwi:

pepperkakehus

 

Barn, barn og atter barn

Barn, barn og atter barn

Jeg har aldri likt barn. Jeg vil ikke ha barn og jeg har aldri skjønt fascinasjonen med barn.

Jeg vet at mange mener at jeg er et dårlig menneske for å komme med slike utsagn, men jeg liker å tro jeg er et godt menneske likevel :)

Noen lar seg provosere over at jeg ikke liker barn, spesielt hos de som har viet sitt liv til kun å oppfostre barn. De påpeker at barn er selve livet og at vi uten virker å ha et tomt og følelsesløst liv. Jeg ser derimot ikke annet enn at barn gir bråk, bakterier og kroppsvæsker.

Så har man de som mener at det er annerledes med sitt barn, de påpeker gjerne at de ikke liker andres barn, men elsker sitt eget og da må jo jeg også elske dette. Det er da enda godt at de elsker sitt eget barn, men deres troll får meg ikke på magisk vis til å endre mening.

Jeg har uansett omgått såpass mange barn at jeg vet hva jeg snakker om. Spedbarn har et tomt og intetsigende blikk som ikke gir meg noe. Jeg liker ikke gråtingen, jeg liker ikke lukten og jeg liker ikke flekkene som jeg aldri vet om er sjokolade eller bæsj.

Eldre barn har humørsvingninger som er verre enn mine på en dårlig dag og uten mat. Det søte ansiktet kan på fem minutter gå fra en engel til satans lille monster. De er aldri stille, de krever konstant oppmerksomhet og de stiller spørsmål som ingen egentlig kan svare på.

Møte med barn har lært meg at jeg ikke liker å være ansvarlig for små vesen sine underholdningsbehov, matbehov, toalettbehov og følesesbehov. Det vil derfor aldri bli barn på A og meg. Problemet med barn er også at når du først har fått et så er det permanent, og de få gode øyeblikkene veier på langt nær opp for de tingene jeg hadde måtte gi opp.

Se ikke på dette som et angrep på ditt valg om å få barn, men heller som en oppfordring til å akspetere at mange, damer som menn, faktisk ikke vil ha, omgås eller være i nærheten av barn. Vi hater ikke barn, vi bare like de ikke.

Så får du heller trøste deg med at det sikkert finnes et eget sted i helvete for slike som oss. Et sted hvor vi alle må opptre som barnehagansatte 24/7.

Bilde fra Pexels

Ikke fullt så grønne fingre

Ikke fullt så grønne fingre

For noen uker siden skrev jeg et innlegg om vår «fantastiske» kjøkkenhage. Jeg skrev også at  det ikke er lett å holde orden i noe man besøker sjeldent, og som dere kan se så er kjøkkenhagen i år en trist greie. Jeg skylder litt på sommeren som aldri kom, men mest på kjærligheten den aldri fikk…

 

IMG_4250

Artisjokken ser lite sjokket ut.

IMG_4251

To squash har vi fått, men hele planten ser litt sykelig ut.

IMG_4248

Fuglebarna har forresten forlatt redet, uten å si adjø…

IMG_4263

Uansett, jeg holder meg til den slitne og skitne hengekøya som har hengt ute i hele år, det er jeg veldig flink til.