Kabinsjef-frue

 

Jeg utdannet meg til en dagjobb, men må av og til å jobbe kveld, natt og helg en gang i blant. Det skjer så sjeldent at det går helt fint og vaktene er et deilig avbrekk fra en vanlig arbeidshverdag. Denne helgen bød på nattavakt så mens andre har feiret midtsommersnatten ut i det sene nattetimer, har det vært meg, kaffekoppen og en mengde telefoner ut i de sene nattetimer.

Jeg har påpekt tidligere at jeg liker jobben min, men til nye mennesker liker jeg ikke å si hva jeg jobber som. Spørsmålet dukker naturligvis opp etter hvert, men det å si at jeg jobber som politiadvokat er like drepende for en samtale som å si at jeg nettopp har prompa. Enten blir jeg møtt med et stort spørsmålstegn og hvor personen lurer på hva i alle verden gjør en politiadvokat, er ikke alle advokater like? Mens andre bare hører ordet politi og får panikk fordi de tror jeg skal pågripe de for noe de aldri har gjort. Hva en politiadvokat er overlater jeg til wikipedia for å forklare.

Uansett, av disse grunner så pleier jeg å la min mann få svare først. For i motsetning til min jobb så er det ingenting som krydrer en samtale mer enn å si at man er kabinsjef i Norwegian. Etter 45 minutter med flyprat så har alle glemt at jeg også eksisterer.

Jeg er ikke bitter, men det å ha en mann som jobber på fly gjør også at jeg må gjennom de samme spørsmålene også når mannen ikke er til stede. Derfor har jeg blitt veldig rutinert, så rutinert at jeg svarer på spørsmålene før folk får stilt de.

– Ny person: «Hva jobber mannen din med?»

– Meg: «Han jobber som kabinsjef i Norwegian. Det vil si at han leder de øvrige i kabinen både med hensyn til sikkerhet og service. Turnusen hans er 4 dager fri og 5 dager på jobb, han kommer som oftest hjem og må sjelden overnatte ute. Vi vet derimot ikke om han skal jobbe dag eller kveld før et par uker før, det er litt dumt. Han flyr både innenlands og utenlands, men ikke på langdistanse, og nei han har ikke faste ruter. Vi har billige billetter, men kun på standby og vi risikerer å bli strandet på Las Palmas i 14 dager om vi ikke planlegger godt nok. Hvor han flyr nå vet jeg ikke, jeg bryr meg ikke. Jeg sluttet å bry meg fire dager etter vi ble sammen. Han kan være i Roma, på Lanzarote eller blant Lofotøyene for alt jeg vet. Så lenge han kommer hjem til avtalt tid og middagen ikke blir kald, kan han ha vært på toppen av Galdhøpiggen for min del. Det å spørre en som flyr hver dag om hvor han skal, er som å spørre en kontoransatt om hvilken kulepenn han kommer til å bruke i dag, så interessant er det.»

– Ny person: «Åååååja! Han flyr ja! Jeg har jo egentlig litt flyskr…»

– Meg: «NEI! Jeg driter i om du har flyskrekk! Jeg driter i at du opplevde kraftig turbulens den gangen du skulle feire jul med tante Anna i ’96. Jeg driter i at du liker SAS bedre fordi de gir deg en gratis kaffekopp. Jeg driter i at du en gang møtte en festlig homofil mann i kabinen som sa bla bla bla….  JEG. DRITER. I. DET! Men ok, jeg skal ikke være helt iskald, det er trist at du har flyskrekk, får løs mage før charterreiser eller mistet bagasjen på Fornebu i ’95. Tingen er at så like mye som en lege har lyst å tafse på vortene dine på fritiden, har jeg lyst å høre om alt flyrelatert bare fordi jeg er gift med kabinsjef! Vi er plassert i en situasjon fordi livet ville det slik, og vi skylder ingen å måtte akseptere alt annet vas som følger med».

– Ny person: «…»

Så folkens! Jeg liker ikke å snakke om om flyrelaterte ting…

IMG_3699.jpg

9 kommentarer om “Kabinsjef-frue

  1. Tilbaketråkk: Christine Hope-show!
  2. Tilbaketråkk: Throwback friday

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s