Bli mett i 60 minutter!

IMG_3792.jpg

Jeg liker å tro at jeg lever et sunt liv. Jeg spiser lite ferdigmat, har flere kjøttfrie dager i uka, løper gjennomsnittlig fire ganger i uka og har fullført to maraton. Jeg er typen som er steinflink når jeg er flink, da gafler jeg i meg sunn mat, dømmer de som kjøper grandiosa og får ikke nok av trening. Problemet er at jeg også er typen som gir virkelig faen når jeg først gir faen, da er det ikke nok med litt sjokolade, jeg må ha fire plater, cola og dyppe alt i frityrgryta.

Så er det alkoholen. Ikke at A og jeg drikker så ofte, men som et barnløst par så har vi muligheten til å ha kalas oftere enn gjennomsnittet. Vi er også paret folk tyr til når de selv trenger en fest, enten det er «vi har fått barnevakt og dere må stelle i stand et brennevinkalas slik at vi kan glemme vi er foreldre til en forferdelig bytting» til «samboeren min er en drittsekk og dere har bare med å dele 12 flasker dårlig rødvin mens jeg gråter over min elendige smak i menn».

Med en festlig vår ispedd litt «gi faen»-holdning, så har kiloene det siste halve året sneket på seg. Kalenderen min har vært stappfull, sunn mat vært siste pri og treningen nedprioritert så mye at det var så vidt jeg overlevde København maraton.  Skal jeg derimot runde 124 år, i hvert fall 95, så må noe gjøres. Jeg har derfor meldt meg inn på et nettsted hvor jeg skal telle kalorier og på mandag starter målet om mitt tredje maraton.

Jeg har feiret en ny start med en smoothie-bowl, det er visstnok så sunt og trendy. Nå etter en time så gnager sulten, humøret er for jævlig og jeg har mest lyst på egg og bacon. Smoothie-bowl er med andre ord ikke så mettende som jeg ble lovet, men godt var det. Prøv selv!

IMG_3788

Smoothie-bowl:
Sleng oppi en blender:
100 gram frosne blåbær
100 gram frosne bringebær
100 gram tyrkisk yoghurt
100 gram avokado
20 gram havregryn
1 dl melk
Litt sitronsaft

Til pynt:
Hva du vil… I mitt tilfellet ble det litt ferske blåbær og litt havregryn.

IMG_3790

Blend, blend, blend!

IMG_3792

Nytes sammen med litt godt lesestoff. Som homo støtter man selvsagt opp under magasinet Blikk.

 

Plug & play med pluggplanter

Plug & play med pluggplanter

I 2016 var småbruk det mest søkte ordet på boligsidene til finn.no. Småbruk er altså populært og jeg har nok bidratt til en del av søkene selv. Dette er egentlig rart fordi jeg hater fysisk arbeid og får kramper hver gang hendene mine blir skitne, men likevel er det noe tiltrekkende med et lite småbruk…

Det blir nok aldri noe småbruk på A og meg, til det er vi for glad i det urbane og ingen av oss er særlig nevenyttige. Så har vi jo også sommerhuset i Lysebotn, og der får jeg nok dritt under neglene til å skjønne at jeg ikke er laget til gårdsdrift. Jeg tåler likevel litt dritt, og i Lysebotn lever jeg småbruksdrømmen i form av å ha en liten kjøkkenhage, urtebed og alt for mange epletrær og bærbusker.

Lysebotn er langt borte fra Stavanger, og med en mann som jobber ofte helger så er det begrenset hva vi kan dyrke. Enten råtner ting på stilk, larvene har fest eller rådyrene nachspiel. Etter flere år med prøving og mye feiling så har jeg lært meg et par sikre vinnere. Jeg sår vanligvis frø selv, men denne våren har vært hektisk, veldig hektisk! Hvor hektisk den har vært kommer jeg tilbake til en gang, men det har medført at ugresset har regjert og ingen grønnsaksfrø har fått spire. Heldigvis kan man finne pluggplanter på garterni, det vil si ferdigdyrket babyplanter som det bare er å stappe ned i jorda. Minimalt med innsats, minimalt med dritt under neglene.

Jeg kjøpte grønnkål, rosenkål, spinat, squash og artisjokk. Rosenkålet blir nok spist av larver, spinaten tørker ut og squashen trevlete, men moro er det likevel :) Jeg er mest spent på om artisjokken klarer seg. Jeg elsker artisjokk, men med min flaks kommer den nok til å stå i full blomst før jeg får spist den, men da får humlene og biene ha et lite festmåltid i stedet for.

Jeg dropper potetene i år fordi jeg orker ikke å spa opp den gjengrodde potetåkeren. Neste år flytter vi hele grønnsakshagen til et mer egnet sted. Der den er nå blir det litt mye skygge fra plommetrærne.

Mat er billig og det er aldri økonomi som har gjort at vi dyrker våre egne grønnsaker. Det er derimot gleden over å ha produsert noe selv, se ting gro og det at vi kan få produkter vi ellers ikke får tak i. Som eksempelvis potetene våre, de har vi tatt opp av jorden når de er 2-3cm små. Slike små poteter er lett å få i utlandet, men ikke i Norge. Ingenting smaker bedre enn lune nytrukne babypoteter med litt god olivenolje og havsalt på.

Nå er det bare å krysse fingrer, tær og bein for at alt overlever og ingenting blir spist opp av andre enn de jeg selv inviterer.

IMG_3754

Den en gang så velfriserte kjøkkenhagen min ser litt miserabel ut, men ting trenger ikke være perfekt for å fungere. Den forreste kassen var full av jordbær, men de ble kvelt av ugresset. Jeg renser ikke denne kassen i år da den ikke skal brukes til noe og blir flyttet til neste år.

IMG_3759

Spinat i bakgrunnen og to artisjokkplanter i forgrunnen.

IMG_3760

To squashplanter.

IMG_3761

Kassen med grønnkål og rosenkål. Sikkert plantet alt for tett, men går det rett vest så har vi lært til neste år.

IMG_3762

Fant denne festlige oxalisplanten. Bladene er syrlige og kan brukes i salater, men den har også knoller som kan brukes på samme måte som poteter. Knollene er høsteklare når dagene er mindre enn ni timer og bladverket er visnet bort.

IMG_3757

For Dexter the dog er det ingenting som er gøyere enn å grave i grønnsakshagen, bare synd han vil grave opp alt jeg prøver å grave ned…

IMG_3773

Neste år flytter vi grønnsakshagen hit. Vi har ikke akkurat plassmangel…

IMG_3781

Urtebedet… En salig mix av nytte- og prydplanter. En helg jeg har bedre tid så skal det lukes, sorteres og ryddes.

Fuglebarn!

Fuglebarn!

I går nevnte jeg at vi har fått fuglebarn i fuglehuset! Etter å ha forsikret meg om at ingen ville dø av hjerteinfarkt om jeg stappet kameraet inn i åpningen, så fikk jeg tatt dette halvdårlige bildet. Siden kjønnet er ukjent så har de fått kjønnsnøytrale navn. Møt Bobb-Berit, Magne-Margaret, Kjetil-Kjersti og Gunn-Gunnar!

IMG_3718

Jeg har googlet meg frem til at jeg tror at arten er svart/hvit fuglesnapper. Både mor og far jobber hele dagen med å mate de sultne små barna og vi får håpe alle fire klarer seg bra.

Det tok to år før vi fikk besøk, men nå skal det bli enda flere fuglekasser rundt i hagen

Langt i det fjerne, hvor fjellene bor

Langt i det fjerne, hvor fjellene bor

Innerst i Lysefjorden finnes et lite sted Gud har glemt og Satan har forlatt. Et lite sted som en gang vrimlet av folk, men som nå er stille idet menneskene krevde storbyer. Et sted hvor solen forsvinner vinterstid, men hvor øynene drukner i pittoreske fossefall, fjell og daler sommerstid. Et sted hvor basehoppere finner sitt adrenalinkick, men hvor jeg finner min indre ro. Stedet er Lyse, nærmere bestemt Lysebotn. Navnet kommer av norrønt Lýsir og sikter til de hvitskurte bergene langs Lysefjorden, så vet dere det…

I Lysebotn er vi så privilegerte at vi har et sommerhus. Jeg kaller det sommerhus fordi det høres sånn passe pretensiøst ut, men også fordi vi på vinteren har tilgang til ei hytte i på fjellet. Derfor er sommerhus helt riktig betegnelse. Jeg skjønner aldri hvor takknemlig jeg er for å ha sommerhuset før jeg etter tre timers kjøretur kan klatre ut av bilen, trekke inn frisk luft og vandre barføtt mellom epletrærne.

Lysebotn er best når det er sol, men det kan være tordenvær og hverdagslivets evige mas forsvinner likevel. Nå skinner solen, og idet Arild også har fri midt i uka så har vi sagt adjø til Stavanger og tilbringer for tiden de late dagene i Lysebotn.

IMG_3729
Eplejuice fra brødboksen, fersk, sunn og ikke kokt ihjel
IMG_7252
Når bordet er pyntet pent så liker jeg å gjøre en ekstra innsats. Du vet, stelle seg litt ekstra på håret, finne frem det peneste plagget og så få til den rette fotoposituren. Eller rett og slett gi faen fordi du har fri!
IMG_7254
mimosa <3
IMG_7260
Var litt svak den der…
IMG_7250
Der satt den!
IMG_7263
Egg, sild og mimosa! En merkelig og deilig kombo
IMG_3733
i år har vi fått gjester i fuglekassen, noe jeg aldri trodde skulle skje i det knall gule plasthuset!

Polka dots!

IMG_3702

I går skrev jeg mitt mest leste innlegg i denne bloggens historie, så det er tydeligvis at min manglende glede over flyprat slo an! I dag passer det derfor med et litt kortere innlegg.

Jeg sa vel egentlig for et par dager siden at jeg var ferdig med å sy barneklær. Kroppen min har derimot ikke mistet 5 – 10 kilo denne uka, noe som egentlig er rart når det føles som om den klarer å legge på seg 5 – 10 kilo på bare fire dager. Uansett, i og med dette så blir det ikke klær til meg selv, men denne kjolen!

Mønsteret har jeg laget selv. Stoff er fast bomull og knapper fra Stoff&Stil.

IMG_3705
Skjult glidelås bak
IMG_3706
Knapper som ikke har annen funksjon enn å være til pynt
IMG_3707
Pufferme!
IMG_3709
Pufferme er en enkel sak å få til. Du tar et erme du liker godt, klipper, bretter utm legger det på mønsterpapir og tegner en ny bue
IMG_3712
Selve rynkeskjørtet er også enkelt å få til. Det består bare av to firkantet stykker. Det mellomste rynkes til å passe livet og det nederste rynkes til å passe det mellomste. Høyden blir din valgfrie lengde på skjørtet. I mitt tilfelle var omkretsen på livet 60cm, og max bredde på stoffet 150cm. Det nederste stykket ble derfor 150cm bredt og det mellomste 105cm (halvparten mellom 60cm og 150cm). 

Kabinsjef-frue

Kabinsjef-frue

 

Jeg utdannet meg til en dagjobb, men må av og til å jobbe kveld, natt og helg en gang i blant. Det skjer så sjeldent at det går helt fint og vaktene er et deilig avbrekk fra en vanlig arbeidshverdag. Denne helgen bød på nattavakt så mens andre har feiret midtsommersnatten ut i det sene nattetimer, har det vært meg, kaffekoppen og en mengde telefoner ut i de sene nattetimer.

Jeg har påpekt tidligere at jeg liker jobben min, men til nye mennesker liker jeg ikke å si hva jeg jobber som. Spørsmålet dukker naturligvis opp etter hvert, men det å si at jeg jobber som politiadvokat er like drepende for en samtale som å si at jeg nettopp har prompa. Enten blir jeg møtt med et stort spørsmålstegn og hvor personen lurer på hva i alle verden gjør en politiadvokat, er ikke alle advokater like? Mens andre bare hører ordet politi og får panikk fordi de tror jeg skal pågripe de for noe de aldri har gjort. Hva en politiadvokat er overlater jeg til wikipedia for å forklare.

Uansett, av disse grunner så pleier jeg å la min mann få svare først. For i motsetning til min jobb så er det ingenting som krydrer en samtale mer enn å si at man er kabinsjef i Norwegian. Etter 45 minutter med flyprat så har alle glemt at jeg også eksisterer.

Jeg er ikke bitter, men det å ha en mann som jobber på fly gjør også at jeg må gjennom de samme spørsmålene også når mannen ikke er til stede. Derfor har jeg blitt veldig rutinert, så rutinert at jeg svarer på spørsmålene før folk får stilt de.

– Ny person: «Hva jobber mannen din med?»

– Meg: «Han jobber som kabinsjef i Norwegian. Det vil si at han leder de øvrige i kabinen både med hensyn til sikkerhet og service. Turnusen hans er 4 dager fri og 5 dager på jobb, han kommer som oftest hjem og må sjelden overnatte ute. Vi vet derimot ikke om han skal jobbe dag eller kveld før et par uker før, det er litt dumt. Han flyr både innenlands og utenlands, men ikke på langdistanse, og nei han har ikke faste ruter. Vi har billige billetter, men kun på standby og vi risikerer å bli strandet på Las Palmas i 14 dager om vi ikke planlegger godt nok. Hvor han flyr nå vet jeg ikke, jeg bryr meg ikke. Jeg sluttet å bry meg fire dager etter vi ble sammen. Han kan være i Roma, på Lanzarote eller blant Lofotøyene for alt jeg vet. Så lenge han kommer hjem til avtalt tid og middagen ikke blir kald, kan han ha vært på toppen av Galdhøpiggen for min del. Det å spørre en som flyr hver dag om hvor han skal, er som å spørre en kontoransatt om hvilken kulepenn han kommer til å bruke i dag, så interessant er det.»

– Ny person: «Åååååja! Han flyr ja! Jeg har jo egentlig litt flyskr…»

– Meg: «NEI! Jeg driter i om du har flyskrekk! Jeg driter i at du opplevde kraftig turbulens den gangen du skulle feire jul med tante Anna i ’96. Jeg driter i at du liker SAS bedre fordi de gir deg en gratis kaffekopp. Jeg driter i at du en gang møtte en festlig homofil mann i kabinen som sa bla bla bla….  JEG. DRITER. I. DET! Men ok, jeg skal ikke være helt iskald, det er trist at du har flyskrekk, får løs mage før charterreiser eller mistet bagasjen på Fornebu i ’95. Tingen er at så like mye som en lege har lyst å tafse på vortene dine på fritiden, har jeg lyst å høre om alt flyrelatert bare fordi jeg er gift med kabinsjef! Vi er plassert i en situasjon fordi livet ville det slik, og vi skylder ingen å måtte akseptere alt annet vas som følger med».

– Ny person: «…»

Så folkens! Jeg liker ikke å snakke om om flyrelaterte ting…

IMG_3699.jpg

Sommer i Stavanger, en regnfull sommer i Stavanger…

IMG_3691

Som 16 åring skrev jeg brev til meg selv til den dagen jeg fylte 18 år. Brevet var fullt av kloke ord, for alle vet jo hvor kloke og verdensvante 16-åringer er. Jeg husker få av tipsene, men jeg husker godt rådet om at jeg måtte flytte fra Stavanger og aldri returnere! Årsaken var kompleks, men størst av alt var hatet overfor høsten som aldri tok slutt…

Jeg kom meg til slutt bort fra Stavanger, og jeg har fått lov til å bo i København, Oslo, Bergen og Australia. Etter studiene var planen min et kort opphold i Stavanger før jeg skulle ta turen videre, men så traff jeg A. Livet gir og livet tar, og jeg skal ikke si A. tok fra meg muligheten til å flytte fra Stavanger, men han er årsaken til at jeg ble. Jeg har for lengst lært meg å elske Stavanger, min kjære barndomsby, men det forhindrer likevel ikke at den samme følelsen jeg hadde som 16-åring kommer snikende hver sommer. For sommer i Stavanger er fader meg trist…

Det regner. Gud hjelpes hvor mye det regner! Ikke regner det loddrett heller, i Stavanger renger det vannrett. Vinden gjør også at du kan drite i paraplyen, den vrenges som en brukt gammel sokk bare du titter ut. Det eneste som gjenstår er regntøy, men regntøy på en sommerdag er som å danse salsa i en heildress av gummi.

Det er kaldt. 12 grader er ikke veldig kaldt, men det er kaldt! Mens resten av landet pakker bort vintertøyet så er man i Stavanger dømt til å ha samme garderobe året rundt. Shorts og t-skjorte for en Siddis, den er så sjelden brukt at på de få sommerdagene vi har så er det shortsen kjøpt på Ibiza i ’97 og t-skjorta med OL-94 som gjelder. Ingenting er så interessant klesmessig enn Stavanger på en solskinnsdag.

Strender. Så utrolig mange strender! De ligger langstrakt nedover Jæren, er vakre å se på og gjør meg aldri så lite stolt når tilreisende påpeker forskjønnelsen. Nå på sommeren er de derimot like ubrukelige som tepper på dass. Mens de visuelt sett ligner en deilig strand i Syden, så byr de fysisk på like mye glede som det å ligge naken i en fiskedisk. De er som en spansk flørt du aldri kan få, en drøm du aldri vil oppnå og en sommer som aldri kan bli.

Menneskene. Meg og deg… Vi er mange i Stavanger, og vi er mange av slike som meg. Værsyke og deprimerte Siddiser som sørger for å gjøre alle andre like værsyke og deprimerte. Som himler med øynene over enda en gråværsdag på yr.no og som jamrer oss på facebook mens vi truer med å forlate land og strand. Som banner til ukjente værguder og til skjebnen som plasserte oss hit. Som kun venter på høsten, for på høsten er det i det minste meningen at det skal regne. Som viser en usynlig finger til de få sjelene som smiler i regnet og ønsker de alle en viss plass… Vi er kanskje de verste med Stavanger, vi er kanskje de som gjør en sommer i Stavanger ekstra uutholdelig, vi er kanskje de som burde endre oss?

Men frem til solen viser ei stråle og to så skal ikke jeg gjøre annet enn grave meg ned i pessimisme og elendighet, for ingenting føles søtere enn nettopp det på en grå, våt sommerdag i Stavanger.

IMG_3697IMG_3695

 

Skomaker bli ved din lest

Det hender jeg vurderer alternative karrieveier, spesielt nå etter ferien. Etter ferien virker hverdagslivet mitt så uendelig kjedelig og jeg trenger en forandring. Misforstå meg ikke, jeg stortrives i jobben, men det hender jeg drømmer meg bort.

Visse stillinger begrenser seg selv. Jeg har for lengst innsett at jeg aldri blir modell, til det er jeg alt for glad i mat. Ikke er jeg utseendemessig spesiell nok heller, dette til tross for at jeg ble født som eneste rødhåret i en kommunegrå familie… Jeg er 1,90 høy og blir aldri noen jockey, og fisker blir jeg ikke for jeg liker ikke lukta. I kassen på Kiwi hadde jeg hatt et konstant «resting bitch face» og som lærer hadde jeg fått barn til å gråte. Apropos barn, nå har jeg også innsett at jeg aldri blir en barnedesigner…

Jeg liker best å sy klær til meg selv. Jeg har derimot lagt på meg X-antall kilo og det å sy klær til en feriefeit kropp er like inspirerende som å tenke på problemer som aldri oppstår. Derfor måtte jeg til med noe nytt og antok at det å sy barneklær ville være en vidunderlig ting! Jeg tok feil…

Jeg vet ikke hvorfor jeg bega meg ut på denne veien, jeg er nemlig ikke særlig glad i barn. Jeg innser at barn er en nødvendighet for å få samfunnet til å gå fremover, men jeg har valgt det bort selv. A. og jeg har derimot ei lita niese som jeg liker tålig greit, dette fordi hun er et av få barn som ikke har misforstått navnet mitt og kaller meg Brage, ikke Dragen. A. på sin side mener at ingen barn misforstår navnet mitt, de bare fornemmer mitt sanne jeg. Han om det…

Tanken var uansett at det å sy barneklær ville gå lekende lett, men akk hvor jeg tok feil. Barneklær er små, alt for små til en symaskin. Dermed endte jeg opp med et puslespill som ikke er min tålmodighet verdig. Jeg ble likevel ferdig med ikke mindre enn to kjoler og ei lita veske på en kveld, men de timene får jeg aldri tilbake. Til tross for at jeg står igjen med mareritt om kattefiller med kroner, så ble mottakeren veldig fornøyd og det er visstnok glede nok!

Nå må jeg bare se til å slanke meg som et lite h*****, slik jeg kan sy til meg selv igjen og holde meg borte fra barneklær en gang for alltid.

IMG_3672
Mønster og stoff fra Stoff&Stil. Jersey! litt slakk hals, jeg skal innrømme det…
IMG_3673
Katter, så utrolig mange katter!
IMG_3663
Fant stoffet i restehylla. «Det kan være feil i stykket», feilen var her et gigantisk hull! Takk for den Stoff&stil….
IMG_3674
Ugler… Dette i fast bomullsstoff
IMG_3676
Usynlig glidelås og ugler som er 2mm skeivt plassert, typisk… Gadd ikke rette på det, noen ganger får ting være godt nok!
IMG_3678
Til slutt ei lita veske

Ferie er så inderlig deilig, men ettersmaken så forbanna beisk

IMG_3659

For et par dager siden satt jeg på en bar i NYC, nippet til en apperol spritz og følte livet var verdt å leve. Nå derimot ligger jeg på en hvit skinnsofa, svetter ut 14 dagers alkoholinntak og føler meg så feit at jeg er sikker på hjertet skal gi opp etter hvert slag… Med andre ord, det er første dag etter ferien og den er for jævlig…

IMG_3656

Ferien bestod av fire dager i NYC, cruise i 10 dager og så to dager til i NYC. NYC er alltid fantastisk! Det var min femte gang i den byen, men første gang på cruise… A. hadde vært på cruise før og solgte det inn med en glorifisert fremstilling av fri tilgang til mat og drikke, noe jeg sjelden klarer å si nei til. Dermed ble det cruise til tross for at jeg forventet båten fullt av blått hår og store amerikanere på fatmobiles.

Jeg fant både blått hår og store amerikanere på fatmobiles, men heldigvis var de ikke i flertall. Flertallet var helt normale mennesker fra barnefamilier til unge par og festglade vennegjenger. Det eneste jeg ikke var forberedt på er at amerikanere elsker å være sosiale på cruise! Dette passet dårlig for en nordmann med fyllenerver dagen derpå… Men foruten å bli utfordret på det sosiale etter fylla, så var det utelukkende en positiv opplevelse!

Cruise er derimot dyrt, veldig dyrt! Selve billetten gir deg en lugar, fri tilgang til mat og en del underholdning. Alt annet må du betale for, og der er ikke billig! Det føles likevel verdt det, opplevelsene har vært mange, kjedsomlighetene få og både A. og meg er enig om at vi må på cruise igjen. Det må bare en liten økonomisk revolusjon til ;)

IMG_3646

Hvorfor så stille lille persille?

Jeg fikk ikke gå på ball i går, derfor! Nei, sannheten er nok mer at her er det ball hver kveld, så derfor litt stille! Jeg er nemlig på ferie på denne båten:

IMG_3615.JPG

Et cruiseskip som for seks dager siden dro fra NYC og som gjør at jeg hver dag våkner opp med en ny utsikt. Enten det er havet, Bermuda, St. Maartin, Puerto Rico eller Haiti! I dag var det Puerto Rico og her et bilde fra balkongen:

IMG_3616.JPG

 

 

Noen ganger tar jeg en kaffekopp, mumser litt frisk frukt, titter ut over havet og kjenner hvordan det er å ta vare på meg selv:

IMG_3599.JPG

Vel…. Sannheten er nok mer at jeg 90% av tiden inntar kasser med øl, spiser sykt mye fritert mat og føler at jeg råtner innvendig. Hele tiden mens jeg lurer på hvorfor klærne ikke passer lengre…

IMG_3613

Da er det deilig å kunne gi litt faen og tenke at det er over et år til sommerkroppen 2018 skal på plass, for sommerkroppen 2017 mistet jeg en gang rundt høsten 2016…

IMG_3596

Ferie er uansett til for å nytes og jeg håper du nyter din, enten nå eller når den kommer!